Kontaktbesetninger kartlagt
Mattilsynet har kartlagt fire dyr som har økt risiko for BSE-smitte. Tre nye besetninger i Sør-Trøndelag og Oppland er nå berørt. Prøvesvar fra England er ikke ventet før i midten av neste uke.
Mattilsynet har gjennomgått besetningen i Nord-Trøndelag, hvor det er mistanke om BSE hos ei 15 år gammel ku som ble avlivet på grunn av skade. Utfra denne gjennomgangen, har Mattilsynet funnet at det er økt risiko for smitte hos fire dyr:
- Ett av disse befinner seg i samme besetning som den aktuelle kua.
- To dyr befinner seg i to forskjellige besetninger i Sør-Trøndelag.
- Ett dyr befinner seg i en besetning i Oppland.
Siden BSE ikke smitter mellom dyr, har Mattilsynet ikke funnet grunn til å pålegge restriksjoner for disse nye besetningene - bare de enkelte dyr som er avkom av den aktulle kua fra Nord-Trøndelag. Disse dyrene kan ikke flyttes fra sine besetninger før endelig diagnose er avklart.
Prøvesvarene fra laboratoriet i England er kommer tidligst i midten av neste uke. De vil gi svar på om kua fra Nord-Trøndelag er smittet av BSE - og eventuelt hvilken type BSE det er dreier seg om.
Mattilsynet regner risikoen for overføring av smitte fra ku til kalv som svært liten. Men utfra et føre var-prinsipp, blir de fire dyrene inkludert i tiltakene som er satt i verk.
- BSE smitter ikke fra dyr til dyr. Det er heller ingen grunn til å være bekymret for å innta kjøtt eller melk. Denne kua ble destruert og ingen deler av kua ble sendt til slakteri. Det er også generelle rutiner i forbindelse med slakt, og de delene av dyr som kan inneholde smitte blir alltid tatt ut og sendt til destruksjon. Dermed er det heller ingen fare for smitte gjennom mat, sier Solfrid Åmdal, seksjonssjef i Mattilsynet.
Mistanken om BSE ble vekket tirsdag, da Veterinærinstituttet hadde gjort innledende tester av hjerneprøver fra kua, som var avlivet på grunn av skade. Prøvetaking skjer som et ledd i et overvåkingsprogram som ble startet i 1994.
Ifølge EUs regelverk skal den endelige diagnosen stilles av EUs referanselaboratorium i England ved første gangs påvisning i Norge. Blir diagnosen bekreftet, vil vi også få svar på om dette er et klassisk eller atypisk tilfelle av BSE.
Den atypiske formen for BSE kan oppstå spontant hos eldre dyr, og har ingen sammenheng med fôret. Den klassiske formen, som brøt ut i England på 90-tallet, skyldtes bruk av kjøttbeinmel i fôret.
I Norge har det vært forbud mot bruk av kjøttbeinmel i fôr til drøvtyggere siden 1990, og et overvåkningsprogram ble etablert i 1994 med rutinemessig prøvetaking. Det er også innført en rekke andre tiltak, for eksempel fjernes deler av slaktet som utgjør en risiko.
Les mer:
Oppdatert faktaark om BSE
Ikke prøvesvar på BSE før neste uke (Mattilsynet)
Fakta om BSE (Veterinærinstituttet)