Jordbruksmeldinga: Dette er de foreslåtte endringene i markedsordningene

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Geitene går en usikker framtid i møte uten markedsregulering.

Hver for seg kan forslagene se tilforlatelige ut, men summen av endringene Dale vil gjennomføre vil endre landbruket, mener Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

I jordbruksmeldinga foreslår Regjeringa en rekke endringer i markedsordningene i landbruket. Samlet sett vil disse forslagene endre det landbruket vi kjenner. Ordningene er målretta ut fra en fordeling av både produksjon og risiko i hele landbruket.

Lars Petter Bartnes.- Hver for seg kan forslagene se tilforlatelige ut, men summen av endringene Dale vil gjennomføre vil endre landbruket. Uten mottaksplikt blir landbruk over hele landet en illusjon. Vårt utgangspunkt er at vi skal bruke jorda der jorda ligger og ha produksjon i hele landet. Da trenger vi markedsordninger, sier Lars Petter Bartnes.

Markedsordningene fungerer, konkluderte utvalget som Regjeringa satt til å evaluere markedsordningene i 2015. Markedsordningene fungerer etter hensikten; de sikrer avsetning for bondens produkter, gir sikkerhet for pris og demper prissvingninger. Evalueringen påviser heller ingen negative effekter av markedsordningene, verken for forbruker eller for konkurransen i markedet. 

Tiltakene Regjeringa presenterer i jordbruksmeldinga, er deres svar på denne utredningen. 

- Bondens posisjon i verdikjeden blir svekket, risikoen øker og makten overføres til tre dagligvarekjeder som har sterk makt allerede, sier Bartnes om de foreslåtte endringene.

 

Konkret om hvert forslag til endring i markedsordningene

Geitemjølk: Regjeringa vil avvikle markedsbalanseringa og gjennomføre en geografisk- og tidsavgrensa oppkjøpsordning av geitemjølkkvoter. Dette vil føre til tilnærmet kontraktproduksjon av geitemjølk, og en sterkere geografisk konsentrasjon. Som kulturlandskapspleier er geita i en klasse for seg, og at geita forsvinner fra flere steder i distriktene, vil føre til mer gjengroing. Anslagsvis skal en femtedel av produksjonen avvikles.

korn blir det foreslått å avvikle samvirkebasert markedsbalansering, og administrering legges til Landsbruksdirektoratet. Det innebærer også at mottaksplikten blir borte, og kornbøndene er ikke sikret å få avsetning på sine varer. Ved å avvikle samvirkets rolle, vil det ikke være noen i markedet som er ansvarlig for å ta ut målprisen. Det er heller ingen sanksjonsmuligheter for ikke å ta ut målprisen.

Egg: Regjeringa vil avvikle samvirkebasert markedsbalansering, og administrering legges til Landsbruksdirektoratet. Mottaksplikten blir borte og det blir i praksis en kontraktproduksjon på egg. Det kan føre til større prisvariasjoner og usikkerhet, samt sentralisering av produsentene rundt eggpakkeriene.

Kjøtt fra storfe, lam og svin: Regjeringa vil gi Nortura mottaksplikt på kjøtt fra uavhengige aktører. (dobbel mottaksplikt). Ved en overskuddssituasjon kan andre slakterier overlate sitt overskuddskjøtt til Nortura, mens Nortura som markedsregulator blir sittende med risikoen.

Svinekjøtt: Regjeringa vil avvikle målprisen og innføre volummodellen for markedsbalansering av svinekjøtt. Partene i jordbruksoppgjøret får ikke si noe om prisene som settes, og prisen settes lenger vekk fra avtalepartene. Volummodellen har færre virkemidler enn målpris, bla færre muligheter for reguleringslager.

Regjeringa vil også be Omsetningsrådet vurdere endringer i regelverket som gjør systemet enklere og reduserer risikoen for konkurransevridning, både for melk og kjøtt.

Markedsbalanseringen for eple og matpotet foreslås avviklet. Med det fjernes en viktig ventil som har vært viktig instrument for å opprettholde pris til produsenten når det er en ekstra god høst.

Opplysningskontorene i landbruket, med unntak av frukt og grønt, skal ikke lenger finansieres av omsetningsavgift fra bøndene. Dette gjelder opplysningskontoret for melk, for kjøtt og egg, og for brød og korn. 

Ny ordning kan gi mer arbeidskraft i landbruket

Regjeringa innfører en ordning som gjør det mer gunstig for permitterte å ta seg jobb i landbruket. – Løsningen kan bidra til at flere ønsker å ta seg arbeid i landbruket, sier Bartnes.

Bondelaget vil bidra til trygg forsyning av mat

- Stortinget har slått fast hvor viktig matforsyningen er for samfunnet. Vi vil samarbeide for å sikre trygg forsyning av mat i den usikre situasjonen vi er i, sier bondelagsleder Bartnes.

Vil innføre «frikort» for permitterte

Våronna står for døren og det er et stort behov for arbeidskraft i landbruket. Nå foreslår Norges Bondelag å innføre et «frikort» slik at permitterte arbeidstakere motiveres til å søke jobb i næringa.

Forlenget oppholdstillatelse i grøntsektoren

Mange som allerede er i arbeid får nå fortsette å jobbe. – Et godt grep for å sikre nødvendig arbeidskraft i grønsektoren, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Viktig seier for våre medlemmer

Bønder som ikke har fått registrert sine søknader om produksjonstilskudd i søknadsomgangene 2017 - 2019 vil nå få en ny sjanse. Landbruksdirektoratet endrer dispensasjonspraksisen.

Ukens podkast - korona spesial

Landet vårt er sterkt preget av situasjonen vi står i, samtidig skal vi i landbruket sørge for å holde hjulene i gang og produsere mat til befolkningen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere