Heller beitedyr og biologisk mangfold enn ulv

Av Marthe Haugdal,
  • Tips en venn om denne siden

Ulver er fine dyr, men det er et verdispørsmål om vi ønsker å introdusere russisk ulv til norsk natur og dermed bidra til at utmarka gro igjen til villmark, skriver Berit Hundåla, 1. nestleder i Norges Bondelag i Ny Tid.

Hundåla svarer med dette på Norges Jeger- og Fiskerforbund sitt leserinnlegg "Ulvefritt Norge er ikke realistisk" i Ny Tid 7.desember. Ifølge Hundåla er det tydelig at Norges Jeger- og Fiskerforbund tar mer hensyn til jaktinteressene enn tap av dyr på beite og livskvalitet for de som bor i områder med ulv. Dersom hele Sør-Norge blir en ulvesone, vil det være langt vanskeligere å ta ut dyr som gjør skade. Grenseområdene mot Sverige vil dessverre uansett få betydelig innslag av ulv som trekker i Norge Østfra, skriver Hundåla.

Den norske utmarka er full av insekter, sopp og engplanter som er avhengig av grasetere som sau og storfe for å overleve. Over 300 arter på den norske rødlista er i dag truet på grunn av at sau og storfe slutter å beite i utmarka. Årsaken til dette finner vi i den evolusjonære utviklingen i Europa mens Norge og Skandinavia var dekket av en iskappe under istiden. Europa var ikke en tett, sammenhengende urskog men hadde innimellom lysåpne sletter med grasmark. Europas store grasetere, som blant annet europeisk bison, urokse og visent, skapte dette lysåpne landskapet hvor engplanter, sopp og insekter tilpasset seg vedvarende beiting av muler som klipper gresset rett av gjentatte ganger, av tunge tråkk laget av klover og av husdyrgjødsel. Europas grasetere fulgte ikke med til Norge da engplantene, insektartene og soppartene spredte seg nordover da iskappen smeltet, men jordbrukerne som vandret inn i landet for 6000 år siden hadde med seg sau, geit og storfe som husdyr. Det er husdyrene som har sikret leveområdet for disse artene i Norge. Ved introduksjon av ulv vil det ikke lenger være mulig å ha sau og storfe på frittgående utmarksbeite. Dette vil true livsgrunnlaget for svært mange arter av insekter, sopp og engplanter i Norge, slik rødlista beskriver.

Ulv er det rovdyret som skaper størst konflikt både i Norge og andre land i Europa. I ulveområder må beiting med frittgående sau og storfe opphøre, hundeeiere får sine hunder drept av nærgående ulv som kommer helt inn på tunet, grunneiere taper jaktinntekter, jegere mister sine jakttradisjoner og folk får sin livskvalitet redusert av nærgående ulver. Norges Bondelag mener ulv er en såpass krevende art at vi tvinges til å si farvel til en rekke måter å bruke norsk utmark på. Norges Bondelag mener derfor at det å ikke ha ulv er en pris som er verdt å betale for å bevare andre norske landbruks- og miljøinteresser. I Norge er ulven utrydningstruet, men i Russland og nedover i Øst- Europa klarer ulven seg helt fint. Vi mener det derfor ikke er kritisk for ulvens eksistens om vi ikke bevarer denne arten i Norge.

Stortinget vedtok i 2004 et mål om at vi skal ha tre helnorske årlige ynglinger av ulv i Norge. Norges Bondelag mener at så lenge Stortinget har bestemt at vi skal ha årlige ynglinger av ulv i Norge, må vi ha en sone hvor disse ynglingene skal være. Uten en ulvesone vil det bli svært uforutsigbart å drive med sau på utmarksbeite i hele Sør-Norge. Dersom målet om tre årlige ynglinger ikke er nådd kan ikke myndighetene da ta ut ulvepar som etablerer seg i viktige sauebeiteområder som f. eks. Oppland eller Buskerud. Norges Bondelag er derfor uenig med Norges Jeger- og Fiskerforbund som ønsker å oppheve ulvesnonen.

Bønder har som hovedmål å produsere mat, men det landskapet som bøndene skaper er viktige leveområder for svært mange arter. Vi er bevisste på det ansvaret norske bønder har for å ta vare på disse leveområder slik at det biologiske mangfoldet bevares også for framtida. For Norges Bondelag er det et mål å sikre en levedyktig beitenæring over hele landet med minimale tap til rovvilt. Det handler om matproduksjon og samtidig også om andre, viktige samfunnsverdier som bruk av utmarka representerer. Norge er det eneste landet i Nord-Europa som fortsatt ivaretar tradisjonen med en slik utstrakt kulturbruk av utmarka. Det er ikke uten grunn at hele Norge venter på lammesesongen. De særegne kvalitetene ved norsk lamme- og fårekjøtt skyldes nettopp at sau lever av utmarksbeite som gjør at du kan smake kystlandskap, fjell eller urter alt etter hvor sauen har beitet, skriver Hundåla.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Askeladdvinner Fredrik Bye sammen med Knut Nordmo og Lars Petter Bartnes.

Gründerpris til landbruksfilmskaper

Årets vinner av Askeladdprisen er en gründer som lever av å vise fram landbruket. For Fredrik Bye ble filmen han laget av det lokale maskinlaget startskuddet for å få film- og bildeproduksjon som levebrød.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere