Grytten: – Å komme opp med ett mål på inntekt er mye vanskeligere enn man tror
1. oktober skal Grytten-utvalget levere sin rapport for inntektsmåling i jordbruket. Ola Grytten tror mange undervurderer hvor mange hensyn man må ta for å regne ut inntekta til bonden.
I ukas episode av Landbrukspodden som kom ut i dag er Ola Honningdal Grytten gjest. Han er professor ved Institutt for Samfunnsøkonomi på Norges Handelshøyskole, og ikke minst leder for ekspertutvalget for inntektsmåling i jordbruket. Han har ikke vanskelig for å innrømme at utvalget har en mye vanskeligere jobb enn han først så for seg.
– Det er veldig mye å ta hensyn til og mye vanskeligere enn hva jeg trodde. Jeg er fristet til å si at dersom jeg hadde visst på forhånd hvor vanskelig det var, er det ikke sikkert jeg hadde stilt opp, sier han og forklarer at oppgaven er både komplisert og empirisk krevende.
Grytten kommer selv fra en slekt hvor alle var fiskere og bønder. Professoren har forsket på økonomisk vekst og inntektsutvikling, og syntes det har gått greit å lede utvalget.
– Det er kvalifiserte folk og det har kommet mange gode innspill. Og så ser man at når man har ulik bakgrunn har man ulike tradisjoner og ulike måter å tenke på. Det er bra at vi kan belyse næringa på en annen måte enn med departementsøyne.
– En bonde bør få doktorgrad
Han forteller at økonomene i utvalget tenker veldig mye økonomi prinsipielt, og at utvalgsmedlemmene fra næringa og sekretariatet tenker mer på at dette på en eller annen måte må implementeres politisk. Han minner imidlertid om at utvalget ikke har politisk makt.
– Det er en del som tror vi har en større politisk makt og beslutningsmakt enn det vi har. Vi kommer med forslag til hvordan det kan raffineres, justeres og forbedres så er det opp til andre å bruke det.
Selv er han blitt veldig imponert over bondens kunnskap.
– Jeg har vært i fjøs og på gårdsbruk og snakket med lokale bondelag, men også på høyere nivå. Jeg opplever en næring med enorm kunnskap. Man kan ikke unngå å bli imponert over den norske bonden. Tenk alt en bonde skal vite, sier han og ramser opp kunnskap om produksjon, dyrehelse, kjøretøy, jordhelse, økonomi og ikke minst at man må skjønne et ekstremt komplisert regelverk.
– En bonde bør egentlig få en doktorgrad. Det er vanskelig for folk som kommer utenfra å forstå og tenke hvor komplisert hverdag dette er.
Kan ikke overlate beredskapskostnaden til bonden
Han forteller at det er mange som tar kontakt og han synes det er bra at det er mange som engasjerer seg. Han tror imidlertid mange undervurderer hvor mange hensyn man må ta for å regne ut inntekta til bonden.
Grytten minner om at jordbruk ikke er homogent, men veldig heterogent. Det er ulike produksjoner, det er ulike steder i landet og det er ulike vilkår, i tillegg til ulik størrelse og ulikt hvor mye av inntekta man henter fra gården. Derfor er det like mange meninger om inntekstmåling i jordbruket som det er bønder, sier han.
– Mange sier man bare kan sjekke regnskapet, men regnskapet er ikke standardisert i jordbruket. De fleste bønder driver heller ikke bare med jordbruk, de driver med andre virksomheter også. Vi kan ikke gå inn på hvert enkelt regnskap på 40.000 bruk. Det er mye å ta hensyn til for å regne ut inntekten til en bonde. Å komme opp med ett mål på inntekt er mye vanskeligere enn man tror.
Men betydningen av å opprettholde næringa er han ikke i tvil om.
– Vi trenger en beredskap på mat, det trenger samfunnet. Den beredskapskostnaden kan vi ikke overlate til bonden, det er noe samfunnet må betale. Det er viktig.