Gir til de store, tar fra de små

Av Inger Johanne Sæterbakk,
  • Tips en venn om denne siden

Regjeringas forslag til nye skatteregler for landbruket styrker de største bøndenes økonomiske stilling på bekostning av de små. Samtidig hindrer det rekruttering.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

-  Vi har ei regjering som benytter enhver anledning til å ta politiske grep som endrer landbrukspolitikken i gal retning. De skatteendringene de foreslår vil gjøre det enda vanskeligere å kunne drive små og mellomstore bruk rundt om i landet, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

- Jeg reagerer også på at de forsøker å innføre nok ei ordning som gjør det vanskeligere å starte opp som bonde, samtidig som vår nye landbruksminister hevder at han er opptatt av rekruttering til landbruket, sier Bartnes.

Fører til strukturendringer

Finansdepartementet sendte sist fredag på høring et forslag om omfattende endringer i skatteregler som omfatter jordbruk og skogbruk. Forslag inneholder flere endringer i utregninga av jordbruksfradraget. Det foreslås å fjerne taket på utregning av fradraget, slik at de som har høyest næringsinntekt får størst skattelettet. Regjeringa foreslår også å redusere grunnlaget for jordbruksfradraget ved at eksempelvis leieinntekter eller snøbrøyting ikke lenger skal inngå. 

- Dette føyer seg inn i rekka av forslag fra denne regjeringa som vil føre til strukturendringer i det norske landbruket. Forslaget viderefører dreininga mot større og færre bruk, og vil på sikt bidra til at store jordbruksarealer går ut av drift, sier Lars Petter Bartnes. 

- Uakseptabel fordelingsprofil

Skattepakken regjeringa foreslår skal totalt sett gi et skattelette på 250 millioner kroner. Men i praksis er det bare de som tjener aller mest som får skattelette. Forslaget vil gi 10.000-20.000 kroner i skattesmell for mange små- og mellomstore bruk, men de som har næringsinntekt på over en million vil få fra 60.000 kroner og oppover i skattelette,

- Det er bra at jordbruket får et samla skattelette, men fordelingsprofilen er helt uakseptabel.  I regjeringsplattformen lover regjeringa å ”bruke målrettede skatteendringer for å styrke bondens økonomiske stilling.” Det burde heller stå at de vil styrke de største bøndenes økonomiske stilling på bekostning av de små, sier Lars Petter Bartnes.


Fakta om forslaget:

Jordbruksfradrag:
Jordbruksfradraget videreføres, men det foreslås nokså omfattende endringer i innretninga:

  • Det skal fortsatt være et bunnfradrag på kr 63.500 (som i dag)
  • Prosentvis fradrag over bunnfradraget foreslås satt til 38 % (som i dag)
  • I dag er fradraget begrensa oppad til kr 166.400, dvs. at man oppnår maks fradrag ved ei næringsinntekt på kr 334.300. Det foreslås nå å fjerne taket, slik at de som har ei næringsinntekt over kr 334.300 vil kunne få større fradrag enn i dag

Det foreslås også store endringer i grunnlaget for beregning av jordbruksfradrag:

  • I dag inngår i tillegg til inntekter fra produksjon av fôr og matvarer også en del tilleggsinntekter fra gårdsbruket i grunnlaget. Eksempel på slike tilleggsinntekter er leieinntekter fra bolig og driftsbygninger (eksempelvis lager), fallrettigheter, festeinntekter, biinntekter fra næringer utenom jordbruket på opptil kr 30.000, avl – oppdrett og oppstalling av hest.
  •  Det foreslås nå at grunnlaget innsnevres til kun å gjelde inntekter fra produksjon av fôr og matvarer samt tilleggsinntekter som knyttes opp mot disse formålene. Eksempel på dette er leietresking og rundballepressing, men ikke snøbrøyting.  Eller utleie av driftsbygning til jordbruksformål, men ikke eksempelvis møbellager.

Det foreslås videre at også aksjeselskaper skal kunne få jordbruksfradrag

  • AS får jordbruksfradrag beregna etter prosentsats, men ikke et bunnfradrag

Samla vil disse endringene medføre en skattelette for landbruket på 250 millioner kroner. Denne skatteletten vil kun komme de største brukene med overskudd over kr 334.300 til gode.

Avvikling av gjennomsnittsligning for skog:
Det foreslås å avvikle gjennomsnittsligningA for skog, og erstatte dette med en ”tømmerkonto”
• En ”tømmerkonto” skal fungere på samme måte som en gevinst- og tapskonto, der man frivillig kan velge å avsette årets nettoinntekt og inntektsføre over tid med 20 prosent av saldo.
• Utgifter til skogkultur, planting mv. skal en kunne utgiftsføres i året kostnaden er påløpt.


Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 4. juni.

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere