Gimming understreket tidspresset og alvoret for Statsministeren
Mandag 12. februar inviterte regjeringen til møte i kontaktutvalget. Der tok Bjørn Gimming opp at det haster med nytt tallgrunnlag og den svært krevende økonomiske situasjonen landbruket står i.
Fra næringslivsorganisasjonene deltar lederne i Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio, Akademikerne, Næringslivets Hovedorganisasjon, KS, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukarlag og Norges Fiskarlag.
Det er helt nødvendig å få endret og forbedret tallgrunnlaget. Jeg vil understreke tidspresset det er for å få på plass nytt tallgrunnlag før årets forhandlinger.
Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag
– Landbruket står i en svært krevende økonomisk situasjon på grunn av kostnadsvekst og renteøkninger. Det er på tross av to viktige jordbruksoppgjør med dagens regjering. Vi har fått kompensert kostnadsveksten slik den så ut i mai 2023, og bidratt til lavere matprisøkninger enn i andre land.
Bekymret for melkeprodusentene.
– Ekstra ille er det for melkebrukene. Et gjennomsnittlig melkebruk, med beskjeden gjeld, hadde om lag 260.000 mindre å rutte med i 2023 enn året før. For de med nye fjøs og høyere gjeld er situasjonen langt mer dramatisk
– Den svake økonomien er en av grunnene til at vi i dag mangler norsk melk og må importere melkepulver fra Tyskland.
Landbruk og beredskap
Landbruket sikrer bosetting, arbeidsplasser og aktivitet i hele landet. Gimming tok til orde for et krafttak for landbruket i nord.
– Et aktivt landbruk er grunnlaget for beredskap i hele landet, ikke minst i nord. Men vi ser en alarmerende utvikling i landbruket, særlig i deler av Nord-Norge. Det trengs et bredt krafttak ut over jordbruksforhandlingene - for å snu denne utviklingen
Gimming trakk også fram totalberedskapskommisjonens rapport, og Riksrevisjonen som begge slår fast at Norge er dårlig forberedt på den usikre framtiden vi får i møte.
–Totalberedskapskommisjonen og Riksrevisjonens rapport om matberedskap fra i høst, peker begge på flere svakheter. Norge er blant annet dårlig forberedt på situasjoner der forsyningslinjene blir brutt. Vi ser fram til Regjeringens plan for hvordan vi skal øke selvforsyningen til 50% innen 2030.
Vekstsesongen 2023 ble krevende. Den startet med en langvarig tørke på sørøstlandet og i Troms og Finnmark. Tørken ga betydelige økonomiske tap for bonden, og ødela store avlinger med mat og fôr. Tørken ble avløst av ekstreme nedbørsmengder og flom som igjen påførte bonden og mange andre store økonomiske tap.
Gimming poengterte viktigheten av risikoreduserende tiltak.
– Matproduksjon er en utendørsidrett som innebærer økende grad av risiko. Uten risikoreduserende ordninger kan prisen bli for høy for den enkelte. Derfor er det helt avgjørende at vi har naturskadeordningen og ordninger i jordbruksavtalen.
Avslutningsvis sa Gimming
– For Norges Bondelag er det sentralt å bruke forhandlingsretten fordi det er i felleskap vi legger de beste rammene for bonden, og resten av samfunnet. Vi forventer at regjeringen kommer landbruket i møte med forhandlingsvilje denne våren.