Følger ikke opp klimatiltak i statsbudsjettet

Publisert

Store klimakontraster, flom i 2017 og tørke i 2018.

Flom i 2017 og tørke i 2018 er store kontraster. Det er stort behov for investeringer som gjør landbruket bedre rustet til å møte endringene.

Det er et stort behov for klimainvesteringer i landbruket. Regjeringa følger ikke opp stortingsflertallet som ber om et klimafond for landbruksnæringa.

- Målet er å øke klimainvesteringer som over tid kan bidra til reduserte klimautslipp.- Ordningen innebærer at bonden setter av midler til gjennomføring av klimatiltak. Avsettingen bør gjennomføres som en regnskapsteknisk avsetting.- Når avsettinga av midler nyttes til investeringer i spesifikke klimatiltak vil bonden få en skattefordel.- Aktuelle klimatiltak defineres på forhånd. Etter hvert som det blir bygget opp mer kunnskap om nye klimatiltak, må flere av tiltakene utløse en skattefordel.

- Jeg er oppgitt over at regjeringa ikke følger Stortingets flertall om et klimafond som vil bidra til nødvendige klimainvesteringer i landbruket. Årets verste tørkesommer på over 100 år har vist at vi trenger effektive verktøy for å møte klimautfordringene, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes, etter at statsbudsjettet ble lagt fram i dag.

STATSBUDSJETTET 2019: Regjeringen vil bruke mer penger for å redusere rovdyrkonfliktene
STATSBUDSJETTET 2019: Lite krutt i regjeringas jordvernstrategi

Endra klima og krav om å redusere klimautslipp i landbruket, gir et stort behov for klimainvesteringer i jord og bygninger. En nylig rapport fra FNs klimapanel peker på stort behov for handling for å nå globale klimamål. Stortingsflertallet ba i behandlingen av årets jordbruksoppgjør om at regjeringa utreder og kommer tilbake med en modell for et klimafond i statsbudsjettet for 2019.

- Nå er det nødvendig å stimulere til gode klimaløsninger i landbruket. Vi mener et klimafond med en skattefordel er et målretta tiltak, skal man få gjennomført langsiktige og nødvendige investeringer som vil innebære betydelige økonomiske løft for den enkelte bonde. Andre sektorer har allerede etablerte ordninger for å stimulere til klimainvesteringer, nå er det viktig å sikre gode verktøy for landbruket, påpeker Bartnes.

Spleiselag for klima

I praksis vil en klimafondsordning være et spleiselag mellom bonden og staten, hvor bonden selv setter av midler til investeringer og får en skattefordel når vedkommende gjennomfører konkrete klimatiltak. For å sikre at klimafondsordninga blir nytta til gode, målretta tiltak, må aktuelle investeringstiltak bli definert på forhånd. Eksempler er mellom anna lagring av husdyrgjødsel og jordforbedring.

- Regjeringa griper ikke muligheten til å stimulere til gode klima og miljøtiltak i landbruket, når de overser Stortingsflertallet, sier en skuffa Bartnes. - Målet er å få realisert klimatiltak som over tid kan bidra til reduserte klimautslipp fra næringa, understreker leder Lars Petter Bartnes.

Mye nedbør på Vestlandet i fjor og tørkesommer i år, viser at klimaendringene vil føre til større årlige variasjoner i produksjon og inntektsnivå.

- Fondsordningen vil ha som viktig bieffekt at skattbar inntekt kan utjevnes mellom år. Det vil igjen kunne bidra ytterligere til at det settes av midler til å gjennomføre viktige tiltak, avslutter Lars Petter Bartnes.