EU strammer inn plantevernbruk

Av Elisabeth Sæther,
  • Tips en venn om denne siden

EU-kommisjonen har besluttet å forlenge tillatelsen for bruk av plantevernmiddel med glyfosfat med 18 måneder. I tillegg innføres det flere restriksjoner for bruken av stoffet.

EU-flagget

Debatten om forlenget tillatelse for bruk av plantevernmiddel med glyfosfat har pågått i EU over lengre tid. Organisasjonen IARC har ment at stoffet bør klassifiseres som kreftfremkallende, mens blant annet den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs matvareorganisasjon (FAO) mener at det ikke er faglig grunnlag for en slik konklusjon

I går besluttet Kommisjonen å forlenge tillatelsen for bruk av stoffet med 18 måneder, men strammet samtidig inn på hvordan ugrasmiddel med stoffet kan brukes og hvem som kan benytte det. Om halvannet år vil godkjennelsen vurderes på nytt i lys av tilgjengelig kunnskap.

- Vi er positive til den faglig baserte tilnærmingen som Kommisjonen legger til grunn. Restriksjonene som innføres ved bruk i moden åker reflekterer i stor grad dagens norske regelverk. Krav om autorisasjon av de som kan benytte ugrasmiddel med glyfosfat gir også en mer restriktiv bruk, sier Skorge.

Han viser til at mens det i flere amerikanske og europeiske land som USA og Danmark, har vært vanlig å bruke ugrasmiddel med glyfosfat på avlinger som skal gå til mat, er det i Norge allerede forbudt å bruke stoffet direkte på avlinger. Det er kun for byggkorn som skal gå til dyrefôr, at glyfosfat kan benyttes unntaksvis direkte på avlingen i de tilfeller sprøyting etter høsting blir for seint til å få tilfredsstillende virkning.

Vil stimulere til mer forskning

Skorge peker på at et umiddelbart forbud mot bruk av ugrasmiddel med glyfosfat ville fått store konsekvenser for Europas matproduksjon

- Bruken av plantevernmidler bør alltid være restriktiv. Men ifølge NIBIO finnes i det i dag ikke alternativer til glyfosfat. Ved å godkjenne bruken av stoffet for en kortere periode enn tidligere vil det i større grad stimulere til mer forskning på mulige alternativer i framtida, sier Skorge.

Fravær av mulige alternativer gjør også at et umiddelbart forbud ville gitt en negativ klimaeffekt og påvirket vanntilstanden nær jordene.

- Et umiddelbart forbud ville medført negative miljøkonsekvenser i form av behov for mer drivstoffbruk per produserte matenhet og mer jordarbeiding, som kan gi økt avrenning fra jordene og konsekvenser for vanntilstanden.

Ulv, lovendring og Bernkonvensjonen

MDG frykter at et lovforslag som skal presisere adgangen til lisensjakt på rovdyr, kan føre til at Norge bryter internasjonale avtaler. Det er feil. Juridisk sjef og advokat i Norges Bondelag, Erlend Stabell Daling, forklarer.

Fakta og følelser om rovdyr

Syns du rovdyrsituasjonen kan være en kompleks og forvirrende sak? Vi har snakket med Erling-Aas eng, rovdyransvarlig i Norges Bondelag for å få litt mer oversikt.

Pelsdyr: Får full erstatning

Norges Bondelag og flere andre har arbeidet intenst for å få regjeringen til å skifte mening så de berørte bøndene skal få en rettferdig erstatning. Tirsdag kom avgjørelsen.

Viktig med riktige kutt for norsk jordbruk

-Vi skal kutte utslipp og tar oppgaven på alvor. Samtidig er jeg bekymret for konsekvensene de foreslåtte kuttene kan få, ikke bare for jordbruket, men for landet vårt, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere