Et skritt i riktig retning

Av Anne C. Wangberg,
  • Tips en venn om denne siden

erstatninger, ulv, sau, utmarksbeite

-Dette er et skritt i riktig retning for at de som mister næringsgrunnlag på grunn av rovdyr skal få full erstatning for både tap av dyr og merarbeid, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

Slik oppsummerer han Klima- og miljødepartementet sine retningslinjer for hvordan det økonomiske oppgjøret etter ulveskadene på Toten, Hadeland, Hurdal og omegn denne sommeren skal håndteres.

Nytt møte med ministrene

I morgen skal de tre bondeorganisasjonene Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit og Norges Bonde- og Småbrukarlag ha et møte med landbruksminister Jon Georg Dale og klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Der skal de drøfte oppfølgingen av skadesituasjonen etter tap av sau til ulv på Hadeland i sommer opp mot det som nå er tilbudt gjennom de fastsatte satsene gitt av  Miljødirektoratet.

I et brev til statsrådene 16.august i år redegjorde bondeorganisasjonene for hvilke kostnader og merarbeid de mener staten bør dekke.

-Vi må få avklart hva Helgesen legger i «relevante, rimelige utgifter». Vi mener satsene for å holde dyrene på hjemmebeite gjennom hele sommeren er for lave. Vi mener også at beitebrukerne i Rendalen som mistet sau til fire forskjellige ulver sommeren 2016 også skal få dekket sine ekstrakostnader. Her har ministeren en gylden anledning til å rydde opp, sier Bartnes.

Trenger avklaring

Det er blant annet nytt at de beitebrukerne som har lidd økonomisk tap fordi de måtte holde dyrene hjemme og dermed ikke fyller vilkårene for å få utmarksbeitetilskudd, skal kompenseres for dette.

-En økonomisk kompensasjon er viktig for alle de som driver med sau i områder med ulv og rovdyr fordi det gjør det mulig å fortsette å drive matproduksjon der.  Bruk av skog og fjell til beitedyr er en grunnleggende del av norsk matproduksjon. Det gir oss smakfullt kjøtt samtidig som dyra holder landskapet åpent, sier Bartnes.

Mange ekstra utgifter

Beitenæringen fikk mange ekstra utgifter når de måtte holde sau på beite nær gården eller flyttes til andre innmarksbeiter som innkjøp av fôr, bygging av gjerder, veterinærbesøk, leie av beite, kjøring og tilsyn. Mange har fått mindre grovfor, siden dyra måtte beite på fulldyrka mark.

Søk via fylkesmennene

Det er fylkesmennene i Oppland og i Oslo og Akershus skal håndtere det økonomiske oppgjøret. De som har tapt dyr på grunn av ulven og som oppfyller vilkårene etter erstatningsforskriften søker fylkesmannen om erstatning på ordinær måte.

Bønder som ikke tapte dyr, men som likevel fikk store ekstra kostnader, kan søke om dekning av disse utgiftene etter ordningen for forebyggende og konfliktdempende tiltak. Fylkesmennene skal raskt utarbeide et søknadsskjema for kompensasjon. Skjemaer skal fylles ut, og det skal leveres inn i november etter en nærmere frist fastsatt av fylkesmennene. Utbetalingen skal skje før nyttår.  

 

 

 

 

 

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere