Bondelaget krever at Stortinget tar løsdriftsansvar

Publisert 09.12.2015
  • Tips en venn om denne siden

Investeringstakten i nye fjøs må fordobles fram mot 2024 for å nå Stortingets mål. Den jobben klarer ikke bonden alene.

I 2004 vedtok Stortinget at norsk melke- og storfeproduksjon skal foregå i løsdrift innen 2024. Rundt om i landet sier mange bønder nå at de ikke vil klare omleggingen fra båsfjøs til løsdrift innen fristen slik økonomien i næringa er i dag. Etter en bred høring i organisasjonen diskuterte styret i Norges Bondelag i dag veien videre. 
 
-  Vi er opptatt av å styrke dyrevelferden og bondens arbeidsmiljø og mener at framtidens melke- og storfeproduksjon skal skje i løsdrift.  Samtidig må vi konstatere at 70 prosent av melkeprodusentene fortsatt har båsfjøs. Skal vi nå målet om en fullstendig omlegging til løsdrift innen 2024 må investeringstakten i nye fjøs mer enn fordobles sammenlignet med i dag. Det klarer vi ikke uten at Stortinget tar sin del av ansvaret - og det må skje raskt, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes. 

Krever flerårig, øremerket investeringspakke

Spesielt krevende er omleggingen for bønder med mindre og mellomstore bruk. Med dagens regelverk vil båsfjøsene deres være ulovlige etter 2024. Derfor retter Bondelaget nå krav til Stortinget om at støtten til bygging av nye fjøs må økes betydelig.

- Vi ønsker å arbeide videre mot målet 2024, men økonomien i melkeproduksjonen er ikke god nok til at bonden kan finansiere dette alene. Dagens investeringsstøtte er heller ikke i nærheten av å møte behovet. Vi krever derfor at Stortinget bevilger en flerårig investeringspakke øremerket for ombygging til løsdrift. Disse midlene må innrettes mot mindre og mellomstore fjøs, sier Bartnes.   

- 2024 nærmer seg og nå må Stortinget og regjeringen vise vilje til å ta sin del av ansvaret i løpet av kort tid.  Skjer ikke det kan vi ikke annet enn å kreve at fristen fjernes, slik at løsdriftskravet bare omfatter nybygg og ombygninger. 

Må sikre mindre og mellomstore bruk

Dagens lønnsomhetskrav til investeringer i landbruket gjør det vanskelig å få støtte til bygging av løsdriftsfjøs med færre enn 30 kyr. De gjenværende båsfjøsene har 18 kyr i gjennomsnitt. For Bondelaget er det viktig å sikre også disse bøndene muligheter til framtidig drift. 

- Mindre og mellomstore bruk produserer i dag halvparten av melka vår. Vi kan ikke ha krav til at du må nesten doble dyretallet for å kunne delta i framtidens norske landbruk. Det er avgjørende for bærekraften og klimatilpasningen av norsk landbruk at brukene ikke har mange flere dyr enn hva jorda deres tillater. Alternativet til bruk av norsk jord er sentralisering av produksjonen, økt fòrimport og svekket selvforsyningsevne. Det ønsker vi ikke, avslutter Bartnes. 


Fakta:

  • I henhold til St.meld.nr. 12( 2002/2003) skal alt storfe holdes i løsdrift innen 2024. Begrunnelsen er et ønske om å gi dyrene mulighet til fri bevegelse. I 2008 ble eiere av båsfjøs bygd mellom 1.1.1995 og 22.4.2004 gitt utsatt frist for omlegging til 2034.
  • I dag det 2500 løsdriftsfjøs i norsk melkeproduksjon, mens det er 6150 båsfjøs. 
  • Båsfjøsen står i dag for 52 prosent av melkevolumet. 
  • Årlig bygges rundt 150 løsdriftsfjøs i Norge. 
  • Rogaland, Oppland og Sogn og Fjordane er fylkene som har lavest andel løsdrift i melkeproduksjonen. Andelen er størst i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere