Dette inneholder de nye tallene fra budsjettnemnda.
Avsetning til investeringer i avskrivbar egenkapital basert på bokført kapital og prisindekser.
Normeringsfaktor (basert på 20 %)
Nedtrapping av årsverkstimer (fra 1 845 i 2024 til 1 750 i 2027)
Sammenligningsinntekt (andre grupper )

Fredag 19. april fikk Budsjettnemnda for jordbruket i bestilling å fullføre beregningen av sammenligningsinntekt jordbruk, inkludert avsetning til investeringer i avskrivbar kapital og normeringsfaktor, i tråd med Stortingsmelding 11 (2023-2024).  

– Norges Bondelag har lenge jobbet for at inntektene i jordbruket skal opp på nivå med andre grupper. På torsdag behandlet Stortinget hvordan inntektsnivået skal beregnes. På dette grunnlaget fikk budsjettnemnda i oppdrag å beregne nivået og nå foreligger de omforente tallene som skal være grunnlaget for årets jordbruksforhandlinger, sier leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming.  

Lenge har det vært uvisst hvor stort gapet mellom hvor mye bøndene tjener sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Disse tallene er nå klare, og inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper er totalt på 4,3 milliarder kroner i 2024. Budsjettnemnda har lagt fram beregninger som viser at inntektsnivået per årsverk i 2024 er beregnet til 135.900 kroner lavere enn sammenligningsgruppa. I 2023 var denne inntektsforskjellen på 210.800 kroner. Sammenligningsgruppens inntektsnivå er 657.000 kroner for 2024. Bøndenes inntekt skal sammenlignes på nivå med dette tallet.  I Budsjettnemnda sitter representanter fra staten og både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og alle stiller seg bak tallene som nå er presentert. 

–Inntektsnivået i jordbruket de neste årene vil påvirkes av kostnadsutviklingen, redusert timetall i årsverket slik stortingsvedtaket sier og lønnsutviklingen for andre grupper.  

Budsjettnemndas første beregninger ble lagt fram tirsdag 16. april. De viser store forskjeller innad i landbruket. 

–Tallene viser beregnet inntektsnivå for hele sektoren, men det er store variasjoner innenfor landbruket, slik tallene fra budsjettnemnda også viste, sier Gimming.  

Årets jordbruksforhandlinger blir de første med det nye tallgrunnlaget og regjeringens opptrappingsplan. 

–Bondelagets mål er at vi i år skal tette en stor del av gapet mellom bøndene og andre grupper. Vi er godt i gang med å skrive årets krav, og vi ser fram til å komme i gang med forhandlingene som skal gjennomføres i løpet av de neste ukene, avslutter Gimming.  

Jordbruksforhandlingene har skal være ferdig innen 16.mai. 

 

Faglaga utsetter kravfremleggelse til fredag 26. april.  

Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukerlag har blitt enige om å utsette kravframleggelsen med en dag til 26. april.  

–Vi ser nå at det å legge frem et krav neste torsdag ikke vil være mulig. På grunn av Stortingets behandling av St. meld 11 og at budsjettnemnda ikke har hatt mulighet til å levere siste del av grunnlagsmateriale før i dag, så er det ikke mulig å rekke opprinnelig plan. Det er ingen dramatikk rundt dette, men prosessene som ligger utenfor vår kontroll gjør at vi trenger noe mer tid, sier Bjørn Gimming som er jordbrukets forhandlingsleder.