Ny amerikansk landbrukspolitikk – ikkje nok til å rette opp skipet

  • Tips en venn om denne siden

Gårdsbruk i Virginia USA. Foto: pedrik, CC-lisens Flickr

I fjor vedtok USA sin nyeste Farm Bill. Her gir bondelagets Hildegunn Gjengedal deg ei rask innføring i dagens amerikanske landbrukspolitikk.

Rundt kvart femte år sidan 1933 har USA vedteke ny landbrukspolitikk, den såkalla Farm Bill. I desember signerte Trump den nyaste versjonen, Farm Bill 2018 på $867 mrd. Han skrytte av at dette var ei av få saker Demokratane og Republikanarane har klart å bli samde om. Sjølv om Trump er god på å skryte i tide og utide, er nok dette rett.

Fleire snakkar om landbrukspolitikken som ein av dei mest «bipartisane» politikkområda. Denne gongen har det også gått i rekordfart. Farm Bill 2014 slutta å gjelde i oktober. Det er uvanleg at ny avtale blir signert same året den gamle utgår. Men så var kanskje heller ikkje endringane så dramatiske denne gongen.

Hald deg fast, her kjem ei lita innføring i amerikansk landbrukspolitikk:

Støtte når pris eller inntekt fell

Farm Bill består av 12 kapittel, eller titlar. Dette dekker alt frå miljøprogram og direktestøtte til ernæringsprogram, skogtiltak, låneordningar og bygdeutviklingsmidlar. Viktigaste enkeltpostane for bøndene er direktestøtte til enkeltproduksjonar, såkalla commodity programs og avlingsforsikringar (crop insurance). Støtta til enkeltproduksjonar skal sikre at produsentane av dei viktige produkta som soyabønner, mais og korn held produksjonen flytande.

Tidlegare brukte ein prisstøtte og marknadsregulering. Dette byrja ein trappe ned allereie på 1970-talet og fjerna det heilt i 1996. Staten skulle ut av marknaden, og bøndene måtte: «Get big or get out», som ein tidlegare landbruksminister uttrykte det. Dette skjedde omtrent samtidig med at ein inngjekk den fyrste nord-amerikanske handelsavtala (NAFTA), og konkurrerande produkt kom inn på marknaden.

Det gjekk ikkje så bra med bøndene, og ein innførte krisestøtte. Dette var seinare gjort om til permanent direktestøtte til bøndene, basert på areal og avling. Viktigaste programma her er Price Loss Coverage (PLC) og Agricultural Risk Coverage (ARC), som slår inn når prisen eller inntekta til bonden går under eit bestemt nivå. I tillegg er det eigne program for støtte til sukker- og mjølkeprodusentane. For mjølkebøndene er det to typar støtte under dette kapitlet: Marknadsføringsmidlar og marginstøtte som slår inn når kostnaden på fôr er for høge til å ha ein lønsam produksjon. Dette var ikkje nok til å hjelpe mjølkebønder i krise, og i februar i år vedtok difor Kongressen ei styrking av dette programmet.  Alle desse støtteordningane under fyrste kapitlet utgjorde under sist Farm Bill 23,5 mrd dollar, eller 5% av heile Farm Bill.

Avlingsforsikring sentralt

Litt større del (8%) utgjorde den andre viktige posten for bøndene, avlingsforsikring (crop insurance). Dette har eksistert sidan 1938, og gjeld naturkatastrofar. Regjeringa betalar for ca to tredjedeler av kostnaden ved forsikringa. For å motta støtte under andre program i Farm Bill er bøndene pålagde å teikne forsikring. Over 100 produkt er dekka av avlingsforsikringa.

Miljøprogram, som på ulikt vis stimulerer til meir miljøvenleg produksjon, er samfinansiert med bøndene og utgjer rundt 8% av Farm Bill (2014). Til dømes får bøndene betalt for å brakklegge sensitive areal i 10-15 år (CPR-programmet).

Matvarehjelp utgjer 80% av Farm Bill

Heng du framleis med? Bra, for her kjem den viktigaste delen av Farm Bill: SNAP. Den aller største posten i landbruksavtala er pengar bøndene aldri ser noko til. 80% av Farm Bill går til matvarehjelp til fattige amerikanarar. Det såkalla Supplement Nutrition Assistance Program, betre kjend som SNAP (tidlegare food stamps), gir matkupongar til 40 millionar låginntektsamerikanarar. Ikkje rart då, at dette skapte den mest høgrøsta debatten i Kongressen om ny Farm Bill.

Trump ville skjerpe jobbkrava til mottakarane av matkupongar, noko Demokratane var sterkt imot. Demokratane vann, men Trump har no teke omkamp. Sjølv om denne typen støtte ikkje viser direkte på botnlinja til bøndene, har den vore sett på som viktig for å bygge alliansar mellom by og land i USA. Statleg oppkjøp av varer hjelper også naturlegvis på omsetning av landbruksvarer.

Ingen dramatiske endringar i ny Farm Bill

Endringane i Farm Bill 2018 er ikkje dramatiske, men har nokre mindre justeringar som bøndene likar. Avlingsforsikringsprogramma blir styrka og bøndene får meir fleksibilitet i å velje mellom inntekts- og prisbasert støtte. Mjølkebøndene for sterkare vern mot låge prisar og støtta til små- og mellomstore bruk blir styrka. Miljøstøtte aukar og bøndene blir tilbydt finansiell og teknisk støtte for å tilpasse seg endra klimatiske forhold, støtte til tiltak for psykisk helse og behandlinga av opiod-misbruk, og permanent støtte til oppstartsbønder er etablert.

Produksjon av hamp vart for fyrste gong lovleg i heile landet. Med den vanskelege økonomiske situasjonen ser mange bønder etter alternative produksjonar, eller diversifisering som det heiter på fint. Hamp kan vere eit slikt alternativ. Men ein er også redd for at mange skal kaste seg på hamp-bølgja og at prisane vil falle.

Endringane reflekterer ikkje krisa

Men trass i dei små dytta i rett retning er dette langt ifrå nok til å løfte dei amerikanske bøndene ut av den djupe krisa dei er i.

– Endringane reflekterer ikkje alvoret i marknadsutfordringane og den akutte finansielle krisa bøndene er i, uttalt styret i National Farmers Union (NFU) etter at Farm Bill var vedteken. Inntektene til bøndene er nesten halverte siste 5 åra. Talet på mjølkebruk er meir enn halvert siste 15 åra. Prisane på soya har falle med over 20% etter at Trump terga Kina til å auke tollen med 25%. Krisetelefonane til hjelpeorganisasjonen Farm Aid auka med over 100% i 2018.

Gjeld i forhold til inntekt er den høgaste sidan Farm Aid med Willie Nelson og Neil Young i spissen arrangerte den fyrste støttekonserten til inntekt for bøndene midt på åttitalet. Ei sjølvmordsbølge rir over bygda, og dei $50 millionane som er sett av i den nye Farm Bill til mentalt helsearbeid blant bøndene rekk ikkje langt. Siste vekene har flom utraderte gardsbruk i Midtvesten.

Naturkatastrofar i 2018 og 2019 er estimert å ha kosta landbruket $8 mrd. Bøndene jobbar no for å få gjennom auka krisehjelp, men førebels er Trumps feide med Puerto Rico i vegen. Trugsmål frå presidenten om å stenge grensa til største eksportmarknaden for mjølk, Mexico, hjelper heller ikkje på. NFU ber om sterkare sikkerheitsnett og mjølkebøndene kjempar for marknadsregulering gjennom aksjonen «dairytogether».

Kongressen diskuterer no utvida hjelp til konkursramma bønder. Ein ny rapport frå CoBank spår dårlege tider også i året som kjem som følgje av mindre global etterspurnad, handelskrig og flom i landbruksbeltet.  – Vi vil halde fram kampen for eit sterkare sikkerheitsnett som reflekterer realitetane i landbruksøkonomien og konsekvensane for eit levande familielandbruk i USA, sa leiaren i NFU i ein kommentar etter signeringa av den nye Farm Bill.

Kampen er ikkje over.

Svein Guldal

IKEA i tenkeboksen. Får de med Listhaug?

I dag mottok Sylvi Listhaug Naturviterne sitt opprop om et sterkt jordvern i Norge Oppropet samlet over 8200 underskrifter. Det burde få Listhaug i tenkeboksen. Ikea har allerede gått i seg selv.

Svein Guldal

Kua og klima

Kua spiser gress og kraftfôr og produserer kjøtt, melk og kulturlandskap. Den raper metan, men av gjødsla hentes det ut metangass som blir til fornybart drivstoff og ny gjødsel.

Svein Guldal

IKEA - en klimaversting

Ved å rasere Delijordet vil IKEA gjøre seg skyldig i noe som om kort tid vil bli betraktet som miljøkriminalitet.

Seniorrådgiver Per Ole Ranberg, foto: Mats Olsen

En hel kabal med åpne kort

Kommunikasjonsbransjen er sammensatt av mennesker med bred erfaring. De er der, og hver gang de spiser lunsj sammen, spiser de med to gafler. Den ene bruker de i salatbollen, den andre skriver de regninger med.

Per Ole Ranberg

De best mulige menneskene

Det er menneskene som er den avgjørende faktoren i danningen av landbrukets omdømme som igjen er en avgjørende faktor for de rammebetingelsene landbruket har – og får

Assisterende kommunikasjonssjef Ragna Kronstad, foto: Eivor Eriksen.

Dyktige bønder

Vi trenger bønder i hele landet for å forvalte våre ressurser godt. Etter vår oppfatning er det sunt bondevett.

Svein Guldal, foto Eivor Eriksen

Noen trekk foran

Du verden så morsomt det er med sjakk-VM. Så vanskelig er det ikke i politikken. Men også her er det nødvendig med analyse, vurdering av motstander, strategisk tekning og...

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Gevinstsikring

Oljefondet renner over av penger. Oljefondets sjef sier at fondet legger vekt på å bli en viktig spiller i de lokale kapitalmarkedene. Men spiller han i feil spill?

Per Ole Ranberg

Fra odel til adel

Landet har fått ny regjering, ny landbruksminister. Aviskommentarer og alle som mener noe om politikk i medier der formidlingslinjene skjer i form av at ”lufta er fri for alle – og alt” har gitt uttrykk for hvem, hva og hvorfor. Landbruket, for eksempel, har fått en plass i journalistenes evige søkelys etter nyheter..

Svein Guldal

Tips til den nye landbruksministeren

. På spørsmål om hvorfor det går så bra med den finske skolen svarer man i Finland at « vi förandrar inte så mycket». Noe å ta med seg for ny landbruksminister...

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Onsdag
11
desember

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere