Den økende mengden karbon i atmosfæren påvirker også global matproduksjon. Fuktigheten i lufta øker når havet blir varmere. Den økende intensiteten i værfenomenene kan bivånes på TV daglig.  Å kalkulere med gode avlinger er blitt vanskeligere.  Nasjonalt har effektiviseringen av jordbruket økt importen av kraftfor betydelig og vi henter nå mat fra 2,5 – 3 millioner dekar i utlandet.  Vi satser på at vi har god nok betalingsevne til å konkurrere med andre på pris, dersom det skulle bli forstyrrelser i den globale matproduksjonen. Samtidig brakker vi og lar 650 000 da. beiteland, her i landet, gro igjen. Hvor fornuftig er dette?

Svaret er at dette er en svært dristig politikk. Egypt var i samme situasjon. Landet hadde gjort seg avhengig av billig hveteimport fra Russland. Når den plutselig stoppet høsten 2010 fordi avlingene slo feil og ikke ble større enn til å dekke mat til en russisk befolkning, var det en sterkt medvirkende årsak til urolighetene i Egypt. Uroligheter som har fortsatt frem til dato og truer med å bringe landet inn i en borgerkrig.

Nåværende regjering har tatt litt konsekvenser av dette og andre hendelser som har holdt verdensmarkedsprisen på matkorn vedvarende høy det siste året. Man har vedtatt å øke matproduksjonen med 1%  pr år i 20 år. Man har fått ned omdisponeringen av matjord til et lavere nivå en før, men fortsatt oppfattes parkeringsplasser og handelssentre som viktigere enn matjord. (IKEA, Vestby) og selv om stabile fjellarealer er tilgjengelig skal sykehus og infrastruktur legges i dalbunnen tett inn til store elveløp (Nytt sykehus i Buskerud). Eller hovedflybasen til forsvaret legges på 4000 da. produktiv  jord på Ørlandet selv om en flystripe på fjell med hangarer lagt i fjellhaller ville vært mye lurere.

Dette betyr også at god matjord må kompenseres med annet areal for å klare målet om 1%  økning i matproduksjonen. Så langt har det vært myr. Noe vi ikke lenger kan gjøre. Vi har fått og får enda mer nedbør. Det blir viktigere enn noen gang å ta vare på naturens svamper for å holde igjen vann i de store vassdragene. Et tredje moment er den kraftige globale befolkningsveksten og fremveksten av god økonomi i BRIK landene (Brasil, Russland, India, Kina). Det vil gjøre konkurransen om maten tøffere for norske kraftforimportører. Fem millioner mennesker i det rike nord blir underordnet dersom 300 millioner kinesere begynner å sulte fordi avlingene har slått feil.

Det er å håpe at det nye Stortinget tar innover seg disse nye problemstillingene som klimaendringene gir. At man begynner å lytte til bondevettet. Vurderer sårbarhet ikke bare i forhold til politiberedskap, men også i forhold til de store fundamentale endringene som skjer i havet og i stratosfæren, og som vil endre den tilvente situasjonen på landjorden over hele verden. Ja, dette er så viktig at det burde være den første saken på dagsorden for det nye tinget.