Invester i jordhelsen

  • Tips en venn om denne siden

Photo by Kyle Ellefson on Unsplash

På Berge Gård på Gvarv er korn- og ammekubonde Hellek Berge opptatt av de minste organismene som befinner seg under beina våre; mikroorganismene i jorda.

Hvert år er jeg alltid like spent når nye jordbruksforhandlinger er i gang. Slik har det vært de siste tretti årene, helt siden jeg begynte i yrket mitt som kornbonde og Gunnhild Øyangen (Ap) var landbruksminister. Grunnen til det er at oppgjøret er en av de viktigste årlige begivenhetene for bøndene. Potten som bevilges over statsbudsjettet får direkte konsekvenser for vårt arbeid, liv og yrke.

I mine tretti år som kornbonde har jeg drevet tjue år konvensjonelt og ti år økologisk. I 2009 og 2010 la jeg om til økologisk drift, både fordi prisen på kunstgjødsel hadde økt og fordi de statlige ordningene for omlegging om var gode. Selv om jeg hadde vært nysgjerrig på driftsformen en stund var det ikke før det ble økonomisk gunstig for meg at jeg la om. Med andre ord var jordbruksoppgjøret utslagsgivende, det reduserte risikoen min i omleggingsprosessen.

 

Jordhelse på dagsorden

Overgangen til en annen driftsform var tøft mentalt. Frykten var stor for hva som skulle skje når jeg parkerte sprøytemidlene og ikke gjødslet med kunstgjødsel lenger. Med god veiledning fra Norsk Landbruksrådgivning gikk det mye bedre enn forventet og avlingene gikk ikke ned så mye som fryktet. Etter hvert begynte jeg å interessere meg mer og mer for jorda som kornet vokste i. Jorda er et komplisert økosystem som konstant påvirkes av hvordan vi bønder driver den. Vi står bare i startgropen av å skjønne hva dette økosystemet kan bety for matproduksjon – og dermed samfunnet.  

Til nå har landbruksforskningen i svært liten grad fokusert på økosystemtjenestene i jorda. Det er anslått at en fjerdedel av klodens mangfold lever her, mens vi kun har klart å navngi en liten prosent av dem. Disse tjenestene koster ikke oss noe, men vi må vite hvordan vi kan pleie dem slik at de faktisk kan levere tjenestene sine gjennom samhandling – ja, kompliserte greier. Derfor håper jeg at Staten og landbruket ser nødvendigheten av å bevilge ressurser til kunnskapsheving og forskning på dette området.

 

Vinn-vinn

Hovedpoenget med å fremme jordhelsen er å få økt avling i forhold til mengden innsatsmidler, altså mer avling i forhold til ressursbruk, og derigjennom øke fortjenesten på gården og samtidig drive mer klimavennlig. Jo mindre kunstgjødsel du bruker, jo bedre er det – ikke minst fordi bestanddelen nitrogen i gjødselen krever mye energi å utvinne.  Å produsere et kilo nitrogen slipper ut omtrent like mye CO2-ekvivalenter som det å bruke opp 1,4 liter med diesel. Karbondioksidutslippene ved produksjonen av nitrogen belaster imidlertid klimaregnskapet til industrisektoren, ikke landbruket. Jeg mener at vi bør se dette i sammenheng, noe annet ville ha vært ulogisk. Her kan landbruket bidra til å redusere CO2-utslippene til en annen sektor enn sin egen.

De siste årene har det gradvis blitt mer fokus på jord, og både konvensjonelle og økologiske bønder ser nytten av å forbedre jordhelsa. Det er imidlertid ikke nok med fokus på temaet – vi trenger forskning, slik at vi kan maksimere gratishjelpen fra biologiske prosesser. Jeg vil påstå at dette må finansieres fullt ut av det offentlige. Dette fordi agroindustrien ikke får noe gevinst på å forske på noe som potensielt minker deres nåværende inntekter på innsatsfaktorer.

 

Må snu trenden

Å satse mer på kunnskap om jordhelse er utvilsomt fordelaktig for klimaregnskapet til landbruket. En sunn jord har mye liv. Siden alt liv er karbonbasert fanger jorda mer karbon, jo mer liv det er i jorda. Karbonfangst har vært et viktig tema i klimaforhandlingene mellom Norges Bondelag og staten. Dette er gledelig, for karbonfangst handler om så mye mer enn å forhindre økt karbondioksid i atmosfæren. En sunn jord som binder karbon får også den egenskapen å ta opp mer vann, noe som reduserer overflateavrenning og erosjon ved regnvær, samtidig som jorda lagrer vannet bedre til eventuelle tørkeperioder. Altså, klimasmart landbruk.

Jordbiologi kan hjelpe oss på så mange måter, og minske behovet for kostbar teknologi og innsatsfaktorer for oss bønder og for staten. Derfor mener jeg at det klokeste vi kan gjøre er å investere i mye forskning, samt stimulere tiltakene som vi vet allerede fungerer godt – som for eksempel vekstskifte, underkulturer og fangvekster. Det mest fornuftige vi kan gjøre for våre etterkommere er å fokusere på jordhelse og få den til å bli bedre og bedre, istedenfor dårligere og dårligere, slik som trenden er nå.

To tilsynelatende like bed, ett med og ett uten biokull. Ready-set-grow!

Biokull- tull eller gull?

I dag fikk jeg satt ned agurker, og med det satt startskudd for et lite forsøk vi skal følge her på sætra i år: Biokull - tull eller gull?

Hans Jacob Mydske, Samvirkebryggeriet

Kompost #2: Mask

Jeg har lovet å skrive mye om kompost, fordi kompost betyr mye for livet i jorda (og for meg;-).

Bybonden fjerner kvæke

Den store Kvekekværken

Vi hører at økologisk landbruk er mer arbeidsintensivt enn konvensjonelt, men når vi leser økobloggerne er det stort sett smilende fjes i bugnende hager, med litt kledelig jord under neglene. Forrige uke fikk vi smake på et lite stykke av den fulle sannheten, da var det den store kvekekværkeuka her på Losæter.

Erik Joner (NIBIO) og Andreas Capjon (Bybonde)

Øko-NOX?

Det er mange som spør oss om vi ikke vil få grønnsaker fulle av gift, her vi ligger mellom motorveiene på Sørenga?

Andreas ute på Losæter.

Vi vil ha bæra dine!

Vi skal lage frukt- og bærhage på Losæter, og jeg håper at du vil hjelpe med å lage en stikling av bærbuskene i hagen din (eller noen venners hage)!

Losæter får møkk fra Bogstad gård

Kompost #1: Møkk

Vi må gi noe tilbake til jorda når den gir oss grønnsaker; dette er elementær naturfag, og folkeskikk. Derfor sprer vi ut møkk, som gir god næring til jorda og deretter plantene. Dette er den første komposten vi sprer på jorda her, og kompost skal vi skrive mye mer om, for det er selve motoren i økologisk grønnsaksdrift.

Hestene klare til å ploge på Losæter

Arbeidshester på sætra!

Våronna kom i gang på alvor i dag når vi fikk to arbeidshester inn på sætra, med plog og harv. De har gjort 25 manns jobb, og vi har fått jobbet opp jorda over hele godset:)

Chaff fra Kaffebrenneriet på Losæter

Bruk av lokale kretsløp #1: Ola-Chaffen

Hvorfor kaste matavfallet når vi heller kan bruke det for å få mat på bordet igjen? En av de tingene som jeg vil jobbe med på Losæter er å ta i bruk lokale kretsløp for å vise hvordan det vi vanligvis tenker på som avfall kan tas i bruk på nytt.

Smaken av asfalt

Hvor attraktiv vil kjøttfri mandag bli hvis menyen må bestå av timotei og rødkløver?

Etter Paris

Så ble det en fenomenal avtale i Paris sist lørdag. Nesten 200 land klarte å bli enige om svært viktige klimapolitiske vedtak.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
10
desember

Styremøte

Landbrukets hus
Onsdag
11
desember

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere