EU ryddar opp i daglegvarebransjen

  • Tips en venn om denne siden

EU-flagget

Eit samla EU har konkludert med at det er «noko gale» i verdikjeda for mat. Kvifor gjer ikkje Noreg det same?

Kronikk av Hildegunn Gjengedal, seniorrådgivar i Norges Bondelag.
 

"Det er noko gale i marknaden når prisen på ein liter mjølk er mindre enn prisen på ein liter vatn. Noko har blitt surt i mjølkemarknaden. Mitt inntrykk er at vi må bryte nokre daglegvare-oligopol."
 

Orda i avsnittet over tilhøyrer EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, framført i hans ”State of the union”-tale i 2016. I desember same år var alle EUs landbruksministrar samde om at det var nødvendig med EU-tiltak for å betre bonden sin posisjon i verdikjeda for mat, og disiplinere uheldig handelspraksis (UTPs).
 

Kommisjonen har definert fire hovudtypar UTP: urettmessig overføring av risiko eller kostnader til den andre parten, å be om fordelar utan å yte tenester relatert til denne fordelen, einsidig endring av inngått avtale, urettmessig avslutting eller trugsmål om avslutting av kontrakt. Utgangspunktet for ministrane si avgjerd var tilrådingar frå ei ekspertgruppe oppnemnd av Kommisjonen. Gruppa tilrådde tiltak på EU-nivå for å få bukt med problema i verdikjeda for mat. Frivillige ordningar var ikkje nok. Parlamentet hadde allereie i juni 2016 bedt om liknande tiltak.
 

Eit samla EU, med Kommisjonen, Parlamentet og medlemslanda gjennom Rådethar no såleis konkludert med at det er «noko gale» i verdikjeda for mat, og bede om at tiltakt blir iverksett. Det er venta at forslag til tiltak blir lagt fram i april. Dei fleste medlemsland har allereie innført nasjonale tiltak. Sist ute er Finland, som akkurat no jobbar med ei lov om god handelsskikk med ombod.
 

Dette kjem midt oppi diskusjonen om korleis EUs landbrukspolitikk (CAP) skal sjå ut etter 2020. På sist landbruksministermøte diskuterte medlemslanda Kommisjonen sitt utkast frå november. Korleis skal støtte og miljøtiltak utformast? Kor mykje av støtta skal vere kopla til produksjonen? Skal det vere tak på kor mykje støtte ein bonde kan motta, og skal dei minste få meir? Og skal bidraga frå medlemslanda opp for å dekke tapet etter Brexit? Det var mellom spørsmåla landbruksministrane diskuterte.
 

Også maktforholda i verdikjeda for mat var med i Kommisjonens forslag. Som grunnlag for utforming av den nye landbrukspolitikken gjennomførte Kommisjonen offentlege høyringar. 96 prosent av respondentane sa at styrking av bondensposisjon i verdikjeda for mat var eit mål.
 

Dette har Kommisjonen teke med inn i sitt forslag. Eitt av verkemidla Kommisjonen tilrår er styrking av produsentorganisasjonar. Denne typen organisering kan ifølgje Kommisjonen styrke bonden sin forhandlingsposisjon, redusere kostnadene og gjere bøndene meir konkurransedyktige.
 

Diskusjonen om tiltak for å betre tilhøva i verdikjeda for mat har også rulla i mange år her heime. To regjeringsoppnemnde utval har konkludert med at det trengst ei lov om god handelsskikk, utan at regjeringa har følgt opp. Då Hjelmeng-utvalet la fram sitt forslag om ei lov om god handelsskikk i 2013 var Noreg i front, og Hjelmeng var ein ettertrakta innleiar i Brussel. No sakkar vi akterut. I mellomtida har fire daglegvarekjeder blitt til tre, og behovet for lovregulering er større enn nokosinne.
 

Då er det underleg at denne regjeringa som elles ofte ser til EU for inspirasjon går i ei heilt anna retning enn resten av Europa. I staden for å følgje rådet frå to regjeringsoppnemnde utval, prøver dei seg med mindre enkeltståande rapportar. To av dei er på høyring til 15. mars. Rapporten om etableringshinder peiker på mange av dei same utfordringane som tidlegare rapportar, men flyttar problemfokuset frå daglegvarekjedene til samvirka og andre store leverandørar.
 

Tiltak er vanskeleg å finne, men rapporten rettar peikefingeren mot importvernetog marknadsreguleringa. Daglegvarekjedene må vere store og sterke for å få volumgevinstar ved innkjøp frå dei store leverandørane. Og importvern og marknadsregulering forstyrrar konkurransen mellom leverandørane. Fokuset på importvern og marknadsregulering framstår som noko underleg all den tid EU-land med svakare importvern og marknadsregulering har liknande utfordringar. EU-kommisjonen peikar tvert imot på samvirka som ein positiv faktor i arbeidet med å betre forholda i verdikjeda for mat.
 

Vi får håpe regjeringa ein dag tek til fornuft og set i verk tiltak som monnar. I mellomtida får vi trøyste oss med orda frå det britiske daglegvareombodet, Christine Tacon, då vi møtte henne i fjor: - Lova om god handelsskikk fungerer. Vi brukte 20 år på å innføre den. Ikkje gi opp.
 

Denne kronikken sto på trykk i Nationen, 1. mars 2018.

Friske dyr gir friske folk

Norske bønder har tatt et bevisst valg om å gi minst mulig antibiotika til husdyra våre. Det er en seier for både dyrehelse og folkehelse.

I forandringens tid

Klimaendringene er ikke noe som kommer, men er noe vi allerede opplever, og må forholde oss til. Overraskelsen for mange er at det skjer så fort.

Prisca Anderson - modellbonde i Malawi

Prisca Anderson er modellbonde i Malawi, i Utviklingsfondets prosjekt som blir støtta av Norges Bondelag. Vi skal følgje Prisca og familien hennar i fleire artiklar framover.

Brita Skallerud. Foto: Per Ole Ramberg

Hvorfor brøyt vi jordbruksforhandlingene?

Først og fremst er det viktig å slå fast at det er stor enighet om at norsk matproduksjon skal økes. Slik er det også i verden for øvrig. FN er tydelig på at behovet for mat vil øke med 14 prosent de nærmeste årene. Samtidig slår klimapanelets rapporter fast at produksjonen vil gå ned med 2 prosent.

Foto: Odd Mehus

Deltidsmyten: Når ble to årsverk deltid?

Nå vil landbruksministeren satse på heltidsbøndene. Det høres jo fint og flott ut. Bort med ufrivillig deltid, bedre dyrevelferd, effektiv produksjon og billig mat. Hvem kan være i mot det?

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Regjeringen skuffer på kliima

Etter at «tilbudet» i årets jordbruksoppgjør fra regjeringen Solberg, begynner man å lure på om Høyre og FRP forstår hvor omfattende og tøft jordbruksyrket er.

Kristin Ianssen, 1. nestleder i Norges Bondelag.

Norge trenger grisen

Hvordan er grisen med å skape det Norge vi kjenner? Hva har størrelse på norske fjøs med folkehelsa å gjøre? Betyr det noe for kua og lammet at grisen også bor på landet? Er norske svinebønder ufri? Hvorfor skal vi bry oss om møkka?

Brita Skallerud. Foto: Per Ole Ramberg

Nyt norsk mat!

Norges Bondelag vil at norske kyr skal spise norsk gras. Men da må regjeringen forstå at kraftfôrfritt jordbruk ikke oppstår av seg selv med den politikken de fører, skriver Brita Skallerud.

Terje Romsaas

En bondefortelling 2014

Siden han knapt kunne gå har Terje Romsaas vært levende opptatt av det som spirer og gror. Etter et langt liv som bonde, er han nå usikker på hva fremtiden vil bringe.

Bonde i kornåker

Och jag ser dom inte mer…

Høyres Gunnar Gundersen sin kommentar om at vi ikke har behov for beredskapslager (NTB 11.03) minner fornøyelig nok om den svenske bedehussangen ”Jag har kasta alla mine sorger bakom min rygg, och jag ser dom inte mer…”.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
januar

Kornkonferansen 2020

Oslo Kongressenter
Tirsdag
21
januar

Øko 2020

X Meeting Point,Hellerudsletta
Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo

Våre samarbeidspartnere