Like sikkert som at mai bringer norske flagg, rekorder i pølse-fortæring og et godt utvalg i fridager for den jevne arbeidstaker, kommer jordbruksforhandlingene.. Og like forutsigbart som at løvet spretter og graset gror, kommer beskyldningene fra sittende regjering om at bøndene tjener mer enn godt nok og kan tjene enda bedre bare de omstiller seg til å bli store nok. Landbruksministeren har tydeligvis lest side opp og side ned om den suksessfulle storproduksjonen ute i Europa, og vil gjøre det samme her i Norge.  

Hvor blir det av suksesshistoriene fra utlandet?

Suksesshistoriene fra det europeiske landbruket som regjeringen ønsker seg, uteblir. Gjeldsgraden øker og bankene strammer inn. Flere og flere bønder ute i Europa driver nå under banken og lønnsomheten minker. I Norge har vi mange gårdsbruk på fjell og i dalsider. Små og store bruk, med store og små åkerlapper. Det er verken rasjonelt, effektivt eller sunt å drive disse bruka som stordrifter. Norge er et land med klimatiske fordeler når det gjelder skadedyr og sykdommer på planter og dyr. Noe som gjør at vi kan drive med minimal bruk av medisiner og plantevernmidler.

Norge er ikke skapt for stordrift

Men dette krever en inngående kunnskap om egen jord, egen drift og en evne til å se egen produksjon. Det blir vanskeligere og vanskeligere jo større produksjonene blir. Bonden vil ikke ha råd til å kjøre møkk over flere mil, selv om jordene han leier ligger flere mil unna. Bonden vil ikke ha kapasitet til å «se» jorda på samme måten som bonden som har jorda på utsida døra si, ikke kapasitet eller økonomi til å kjøre beitedyr over store avstander eller kunne prioritere beitestrategier. Norge er rett og slett ikke arrondert på en måte som gjør det egnet til stordrifter i hele landet.

Skal alle være heltidsbønder?

Likevel får vi i jordbruksoppgjøret stadig høre om «heltidsbonden» som det eneste riktige. Men hvem er egentlig denne heltidsbonden? Heltidsbonden er nemlig ikke han som jobber et årsverk på gården.

Heltidsbonden er i praksis han som jobber 300% på gården og som kan ta ut den årslønna som alle de som jobber 1800-2000 timer i året burde kunne tatt ut.

Bonden som jobber halvannet årsverk på gården og ett årsverk utenom er nemlig deltidsbonde sett med regjeringas øyne. Det finnes ikke en eneste bonde i vårt langstrakte land som jobber utenom gården fordi han eller hun synes fritid er bortkasta, eller fordi han/hun kjeder seg. Vi jobber utenom gården for å kunne leve. Det er ikke lenger snakk om å leve AV landbruket, men FOR. Vi lever ikke AV å drive gården, vi lever FOR det. Hva vil skje med framtidige generasjoner?

Er vi sikre på at  mange nok av våre unge ønsker å bruke hvert ledige minutt på å drive et bruk der du må legge inn 2000 timer i tillegg til full jobb utenom for å få hjula til å snurre?

Økt inntektsgap

Regjeringen skryter vilt og hemningsløst av inntektsøkningen landbruket har fått etter at de overtok. Likevel viser tallenes tale at den gjennomsnittlige norske bonden må tåle et lønnskutt på på 14 500 kr per årsverk fra 2016 til 2018. Inntektsgapet mellom landbruket og resten av samfunnet øke med over 40 000 kr per årsverk i samme periode. Driver du med kombinert korn og gris, har du måttet tåle et lønnskutt på 150.000 på to år. Hadde du godtatt å tjene 150.000,- mindre over natta? Eller at du hadde måttet jobbe 300-500 timer mer i året for samme lønna?

Hva betyr norsk landbruk for deg?

Hvis jeg kunne ytret ett ønske til Norges befolkning, så vil det være å tenke over hva norsk, god, trygg mat betyr for deg! Hvordan hadde din hverdag vært uten bonden? Hvordan hadde utsikten og naturen rundt hytta di vært uten beitedyr? Hvordan hadde frokostbordet ditt sett ut uten bondens bidrag?

I Norge må vi jobbe 1 time og 48 minutter i gjennomsnitt for å handle mat til en hel ukes forbruk. 

Vi har en av Europas laveste overføringer til landbruket, mens vi har, sammen med Island, verdens minste antibiotikabruk!

Vi har 90 000 arbeidsplasser i hele verdikjeden for mat, som har en verdiskapning på drøyt 150 milliarder norske kroner.

Vi har redusert klimagassutslippene våre med 15% siden 1990, mens Olje- og gassektoren har økt sine med 91%. Veitrafikken har økt med 31%.

Landbruk ingen hobby

Å være bonde er ikke bare en jobb, det er en livsstil. Du må være på jobben og klar til innsats 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, 365 dager i året. Natt og dag, jul og påske. Vi krever ikke overtidslønn, eller vaktgodtgjørelse, slitertillegg eller smusstillegg. Vi krever ikke fallskjermer eller millionlønn. Vi krever en anerkjennelse av at jobben vi gjør er viktig!

Vi krever en årslønn for et årsverk og en lønn vi kan leve av!

Landbruk er ingen hobby og det er ingen selvfølge at noen vil. Det er et privilegium å kunne overta en gård og drifte den etter beste evne, men vi må ikke forveksle det privilegiet med en selvfølge. Men vi skal være takknemlige og ydmyke for de som står på for oss hver dag hele året!

Kalvinger på julaften, lamming i påske etter påske, våronn i konfirmasjonstiden, beiteettersyn og fjøsstell i båtsesongen og innhøsting hele høstjakta. Vi er der for deg og det er ingen plass vi heller vil være, men ikke gratis!

Vis din støtte i jordbruksforhandlingene! Vi trenger den!