Duften av nypløyd jord

  • Tips en venn om denne siden

Det dufter håp, det dufter sol og fuglekvitter, det dufter en ny start, et nytt år, en ny avling, en ny utfordring.

Tanker fra en trønderbonde på sengekanten en sein, vakkert vårkveld:

Så er øyeblikket endelig her! Snøflekkene på åkrene forsvant for noen uker siden og nå har det tørket opp nok til at man kan utpå med traktor og plog. Bonden på Berge Gård i Selbu har byttet inn den gamle Kvernlandsplogen med en ny Kvernland ES85 Variomat med integrert pakker og på selve bursdagen sin skal den kjøres i gang under kyndig veiledning og ivrige hender fra Felleskjøpets avdeling på Stjørdal. Det skrues, vurderes, kjøres litt, vurderes igjen før det skrues enda mer. Gang på gang. Den siste finjusteringen er ofte det som skiller et godt resultat fra et fremragende resultat.

Den jevne duren fra motoren på Case IH Puma 170, lyden av nye plogskjær i kjent jord. Jorda vendes og beige halmstubber fra fjoråret viker plass for herlig, velduftende jord som velvillig snur sin beste side mot sola, forventningsfull og innbydende. Og duften! Duften av nypløyd jord om våren! Har du kjent duften av nypløyd åkerjord noen gang? En bonde vet hvordan det dufter. Det dufter håp, det dufter sol og fuglekvitter, det dufter en ny start, et nytt år, en ny avling, en ny utfordring. Du kan aldri vite hvordan resultatet blir, men du forsøker hvert år å gjøre alt som ligger i din makt for at du skal få et så godt resultat som overhode mulig. Det er litt Lotto, litt skjebne, litt klima, masse kunnskap og ikke minst – tid og omsorg for jorda, for kornet, for verdiene som ligger i det å produsere mat. Kunnskap, kultur, naturressurser, verdiskapning og beredskap, alt i ett. Alt i en eneste åker. Vi vet at vi har jorda bare til låns. Vi skal forvalte den i noen år for så å gi den videre til noen andre i en bedre tilstand enn det den var den gangen vi overtok den.

Duften av nypløyd jord – man blir så lykkelig at man rent kan gråte! Jeg tar opp en neve jord rett etter at plogen har passert og gnir jorda godt inn i hendene. Duften henger igjen i flere timer etterpå og jeg klarer ikke å la være å smile. Tenk – det ble vår i år igjen!

Hvorfor er bøndene så lite endringsvillige?

Ja, er vi nå egentlig det? Ta en titt rundt i landet, og se på all den nye teknologien i fjøsene, de nye innhøstingsteknikkene, nye dyrkingsmåtene for jordbær, hundrevis av ostesorter og voksende matmangfold. Ta så med deg at landbruket har hatt en produktivitetsvekst på 6% hvert år de siste 10 år. Tilsvarende tall for hele fastlands-Norge er 0 %.

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Kornsiloen i Stavanger

Beredskapen i Norge tas ikke på alvor. Samtidig som distriktene opplever den ene alvorlige brannen etter den andre kommer det planer om å redusere antall brannvesen til 19 enheter.

Ragna Kronstad, foto: Eivor Eriksen.

”Dere vil ikke ha endringer”

Slik lyder en påstand, jeg som representant for Norges Bondelag, kan møte eller observere i pressen. Dere? Hvem er dette ”dere”? Det er det første spørsmålet jeg må stille tilbake. Det andre spørsmålet jeg stiller, er hvilken endring er ”Vi” i mot?

Asbjørn Helland, foto: Ove Magne Ribsskog.

2014, jubileum eller vendepunkt?

Internasjonalt kjøper folkerike stater opp matjord for å sikre mat til egen befolkning. I Norge blir andelen norsk mat mindre for hvert år, og vi legger ned beredskapslager.

Birte Usland, foto: Øystein Moi.

Demo for et trygt landbruk

For få dager siden sto jeg der sammen med hundrevis av traktorer, tusenvis av paroler og titusenvis av folk på Potzdamer Platz i Berlin.

Svein Guldal, foto: Eivor Eriksen.

Yr.no - et fellesgode

Min mors onkel løp hver dag ned til jernbanesporet for å sjekke hvordan været kom til å bli. Før vi fikk værvarsling på radioen, og NRK tok dette samfunnsansvaret, var det jernbanen som slo opp en plakat på en av vognveggene som viste en smilende sol eller en regnværssky.

Mai i desember – klimasmart landbruk må på dagsorden!

Det nye året fortsetter der det gamle slapp, med stormer og lavtrykk fra sørvest inn mot sør, øst og Vestlandet. Det er mildt. Klimasmart jordbruk må fylles med innhold. I tillegg til matproduksjon må binding av karbon i jord og skog bli svært viktig.

Einar Myki

Historien bak ribba di!

Julekvelden står for døra. Norske familier samles i de tusen hjem til et festmåltid. For mange er ribbe det selvsagte valget, med masse godt tilbehør!

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
22
april

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte

Landbrukets hus
Tirsdag
26
mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere