Nytt tallgrunnlag – men hva er endret?

Det er ny beregningsmetode og målepunkter for bondens inntekt. Her gir vi deg oversikten!
Bøndene ligger bak andre grupper i inntekt, og Stortinget har satt mål om at inntektene skal opp på samme nivå som gjennomsnittet i befolkningen. Siden bønder er selvstendig næringsdrivende, er det ikke denne sammenligningen rett fram. Kampen om hvordan bondens inntektsnivå skal beregnes har pågått i flere år.
Som faglig grunnlag mottok Regjeringen høsten 2022 NOU-rapporten fra ekspertutvalget om inntektsmåling i jordbruket – kalt Grytten-rapporten. Hvilke elementer som legges inn i inntektsnivåberegningen, og størrelsen på dem, er av stor betydning for hvor høy inntekta beregnes og dermed hvor stort inntektsgapet måles til å være. Norges Bondelag avviste blankt beregningsmåtene til Grytten-utvalget (hybridmodellen). Forskjellen mellom Grytten-rapporten og 5-partienigheten i Stortinget om ny beregningsmetode, utgjør en forbedring på så mye som 7,1 mrd. kroner i større inntektsgap.
Dette er elementene i det som nå blir gjeldende beregningsmetode for bondens inntekt:
Bla nedover for lese hele, eller klikk på teksten for å lese mer om hvert punkt.
- Inntektene i jordbruket skal opp på samme nivå som andre
- Inntektene i jordbruket skal sammenlignes med gjennomsnittet av alle lønnsmottakere, unntatt de ti prosent med lavest og de ti prosent med høyest inntekt
- Ett årsverk i landbruket har like mange arbeidstimer som for andre.
- Inntektene i jordbruket skal normeres med 20 prosent før sammenligning
- Det settes av en avsetning til investeringer i avskrivbare driftsmidler for å dekke opp prisstigningen på egenkapitalen satt inn i disse.
- Bønder skal ha samme inntektsnivå sm andre innen 2027
- Og flere endringer som gjør at tallgrunnlaget er mer oppdatert.
Inntektene i jordbruket skal opp på samme nivå som andre.
- Fra 1993 til 2023 var det inntektsutviklingen som var målepunktet. Det var ofte uenighet mellom staten og bøndene om hvorvidt det var prosent eller kronemessig lik utvikling som skulle gjelde.
- Utviklingsmålet førte til at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper aldri ville bli tettet, og med prosentvis samme utvikling av et lavt tall, ble gapet i løpende kroner bare større.
Endringen over til inntektsnivåsammenligning er altså en milepæl i kampen for bondens inntekt! Kronemessig lik inntektsvekst ligger nå som en bunnplanke som må oppfylles for å tette inntektsgap.
Inntektene i jordbruket skal sammenlignes med gjennomsnittet av alle lønnsmottakere, unntatt de ti prosent med lavest og de ti prosent med høyest inntekt.
- Tidligere har inntektsutviklingen blitt sammenlignet med gjennomsnittet av alle lønnsmottakere
- Fram til 1993 brukte man industriarbeiderlønn som sammenligning. Inntektsnivået til industriarbeideren i dag ligger over 50.000 kroner lavere enn gjennomsnittet av alle lønnsmottakere fratrukket de med 10 % høyest/lavest inntekt.
For 2025 vil inntektsnivået til sammenligningsgruppa trolig ligge litt over 680 000 kroner.
Ett årsverk i landbruket har like mange arbeidstimer som for andre.
1700 timer.
- I det gamle tallgrunnlaget utgjorde et årsverk 1845 timer. Dette er høyere enn lønnsmottakere. Begrunnelsen har vært at bønder ikke har reisevei til jobb slik lønnsmottakere har. Regjeringa la opp til å videreføre 1845 timer i stortingsmelding 11.
- I stortingsbehandlingen våren 2024 ble det flertall for at timene i et årsverk skulle trappes ned til 1750 timer, over tre år.
- I 5-partiavtalen om tallgrunnlag fra februar 2025 er tallet ytterligere redusert ned til 1700 timer.
Dette er i tråd med Bondelagets innspill. Når bondens inntekt skal sammenlignes med lønnsmottakere, må det vi sammenligner være mest mulig likt. Det er et prinsipielt spørsmål, selvsagt skal det være like mange timer bak et årsverk i landbruket som i resten av samfunnet.
Forskjellen mellom 1845 og 1700 timer utgjør ca 7,8 prosent av arbeidstida. Politikerne må da tilføre ca 1,8 mrd. kroner mer for å oppnå en beregnet inntektsjamstilling enn om man hadde beholdt 1845 timer som i Stortingsmeldinga.
Inntektene i jordbruket skal normeres med 20 prosent før sammenligning
Når inntektene skal sammenlignes med en lønnsmottaker settes det krav til effektiv ressursbruk, og legges inn en normeringsfaktor. Inntektene justeres opp med 20 prosent før sammenligning. Normeringen er begrunnet i en teori om at ikke alle gårdsbruk profittmaksimerer.
Datagrunnlaget for å sammenligne inntektsnivået skal hentes fra en modifisert totalkalkyle. Dette er et sektorregnskap som viser alle inntekter og utgifter i alle gårdsbruk i landbruket samla, og tar utgangspunkt i faktiske tall. Ifølge Grytten-utvalgets teori om at ikke alle gårdsbruk drives tilstrekkelig effektivt, trekkes resultatet ned. Normeringen er lagt inn for å korrigere dette opp.
- Grytten-utvalget hadde flere modeller, og la fram beregninger der laveste normering viste en normering på 43 prosent. Om Grytten-rapporten hadde blitt vedtatt av Stortinget ville summen av bøndenes inntekter i 2025 blitt beregnet til et nivå som hadde vært 3,3 mrd. kroner høyere enn sammenligningsgruppa. Altså et en «overtetting» på 3,3 mrd. kroner av inntektsgapet.
- Normering av inntektene var ikke et aktuelt spørsmål i det gamle tallgrunnlaget, siden det kun var utviklingen av inntektene som ble målt, ikke nivået.
- Fram til 1993 ble inntektene i de såkalte modellbrukene normert med om lag 40 prosent før sammenligning.
Bondelaget mente at jordbruket har hatt og har stor produktivitetsvekst og at dette effektivitetskravet blir for stramt. Det er store variasjoner i de naturlige forutsetningene på norske gårder, og det må inntekstberegningen ta hensyn til.
Den avskrivbare delen av egenkapitalen gis avkastning
Mens bondens inntekt skal opp på samme nivå som gjennomsnittslønn, skal også egenkapitalen måtte fornyes gjennom reinvesteringer. Lønnsmottakere trenger ikke sette inn egenkapital i arbeidsplassen. Det må bonden. For at bonden ikke skal måtte bruke av inntekta til å spare opp for å reinvestere, settes det av en teoretisk avsetning til investeringer i avskrivbare driftsmidler. Dvs en dekker opp for prisstigningen på egenkapitalen satt inn i disse.
Dette gjelder kun den avskrivbare egenkapitalen, knyttet til bygninger, maskiner og redskap. Bøndene vil med det beholde verdien av den bokførte egenkapitalen, men verdien vil ikke få avkastning ut over å dekke opp for prisstigningen.
Den delen av kapitalen som ikke kan avskrives, dvs kapitalen som er bundet i jord, melkekvoter, buskap, etc får ingen kapitalgodtgjøring. Prisstigning på disse vil bonden hente ved realisasjon, altså når varelageret selges, buskap sendes til slakt eller jorda overdras neste eier.
- Bondelaget mente at skillet mellom inntekt og avkastning til egenkapital er helt nødvendig for at det innholdet skal være mest mulig likt lønn som lønnsmottakere får. Dette skillet mellom arbeid og kapital er en nøkkel for å kunne regne ut inntektsgapet mellom bønder og andre, og helt grunnleggende i opptrapping av inntektene i jordbruksoppgjørene framover.
- Bondelaget mente at all egenkapital må gis en fornuftig avkastning. Vi foreslo å bruke minimum lånerente som avkastning på all egenkapital.
Bønder skal ha samme inntektsnivå som andre innen 2027
Inntektene i jordbruket skal være jamstilt med gjennomsnittet av lønnsmottakere i løpet av seks år fra da Støre-regjeringen tiltrådte, altså i 2027. Dette er ikke en del av 5-partieneigheten, men står omtalt i samme stortingsmelding 11.
Bondelaget legger til grunn at inntektene skal fortsette å være jamstilt med lønnsmottakere i de kommende jordbruksoppgjørene.
Flere endringer, som gjør at tallgrunnlaget er mer oppdatert:
- Kostnader til jord og kvoteleie er lagt inn
- Det brukes nominell rente på lån (tidligere realrente der en trekker fra prisstigning)
- Avskrivninger regnes etter historisk kost (tidligere skrevet opp avskrivingsgrunnlaget med prisstigningen)
- Det som er betalt i leid arbeid legges inn som kostnad
- Årsresultatet divideres ut på arbeid utført av familien familieårsverk (ikke inkludert leid arbeid).
- Etterbetalinger føres på utbetalingsåret (ikke opptjeningsåret)