- Det er viktig at et flertall i komiteen mener at naturbaserte løsninger for å dempe flom ikke må gå på bekostning av matjord og landets matberedskap, sier 2. nestleder i Norges Bondelag Egil Chr. Hoen.

Her kan du lese innstillingen fra næringskomiteen.

Innholdet i meldingen er svært viktig for mange av Bondelagets medlemmer. Den omtaler blant annet varslingstjenester, beredskap og krisehåndtering, forsikrings- og erstatningsordninger, landbruket sine spesifikke utfordringer og vassdragsregulering. 

For oss i Bondelaget har det derfor vært viktig å være aktiv og bidra med konstruktive innspill til Stortinget sin behandling av meldingen.

Egil Christopher Hoen, 2. nestleder i Norges Bondelag.

Sikring av matjord

Han peker på hvor viktig det er få satt i gang et konkret arbeid med vekt på hvordan staten kan bidra til å rette opp flomskader på etablerte flomsikringsanlegg ved dyrket mark.  I dag faller slike tiltak «mellom alle stoler».   

- Det står mye bra i kommentarene fra komiteen, men det er fortsatt en vei å gå før en er i mål med konkrete tiltak, sier Hoen videre

Flertallet i energi- og miljøkomiteen mener at matjord er en knapp ressurs som må forvaltes helhetlig.  Det blir også sagt fra komiteen sitt flertall at matjordens verdi bør nødvendigvis ikke måles direkte opp mot kostnadene ved sikringstiltak, og at et sterkt jordvern må ligge til grunn når forebyggende tiltak mot flom, skred og overvann vurderes.  

De peker også på at det er viktig å landbruk i et helhetlig beredskapsperspektiv, der matsikkerhet og forsyningsevne i hele landet står sentralt.  Videre mener flertallet at lokale og nasjonale myndigheter derfor må ha bevisst kunnskap om viktigheten av matjorden, og se sikringstiltak for jordbruksarealer i dette perspektivet.   Avslutningsvis i sine kommentarer mener flertallet at det derfor er viktig å legge til rette for effektive sikringstiltak som beskytter jordbrukseiendommer mot naturfare.

Naturskadeordningen

- Når det gjelder naturskadeordningen kommer komiteen med gode presiseringer som omtaler saksbehandlingen. Det er avgjørende at flertallet vil opprettholde ordningen og at de tar til ordet for å gjøre saksbehandlingen bedre enn det mange opplever i dag, sier Hoen.

Flertallet i komiteen mener saksbehandlingen skal være rask, forutsigbar og effektiv.  De mener også at søknadsprosessen skal være enkel å forholde seg til.  Det er bra.  Vi savner likevel at komiteen tar inn over seg svakheten ved ordningen slik forvaltningen praktiserer den i dag.

Den statlige naturskadeerstatningsordninga er ikke dekkende når det kommer til å sikre gjenoppbygging av sikringsanlegg ved dyrka mark. Gjenoppbygging faller også utenfor NVE sitt ansvarsområde. Konsekvensen ser vi tydelig i form av manglende gjenoppbygging av sikringstiltak som skal verne matjorda og produksjonsgrunnlaget i landet vårt.  Det er uholdbart at matjord går ut av produksjon grunna manglende sikring mot flom og skred.    – Det haster å få gjort noe med dette, sier en tydelig Hoen

Vassdragsregulering

Bondelaget er positive til at flertallet i komiteen forsterker meldingen når det kommer til å peke på hvordan vannkraftens reguleringsevne kan utnyttes bedre til flomdempende tiltak.   Det blir blant annet vist til at forebygging av flom bør være en integrert del av vannforvaltningen, og at det derfor er nødvendig å vurdere hvordan nye og eksisterende kapasiteter i vannkraftsystemet kan spille en flomforebyggende rolle.  

Nasjonalt sikkerhetsnett og samarbeidet lokalt er en nøkkel

Mye av arealet vi produserer mat på i Norge matproduksjon er dessverre flom- og skredutsatt.  Derfor er det helt avgjørende at tiltak for å forebygge og sikre produksjonsarealene i landbruket får en økt oppmerksomhet.  Det er også viktig at det eksisterer ordninger som sikrer matprodusenten sin økonomi når ekstreme hendelser som flom og skred skjer.  Det er en stor påkjenning å bli berørt.  Da er det viktig å ha et godt fungerende økonomisk sikkerhetsnett og dyktige personer i forvaltningen som kan bistå.   

Norges Bondelag ser fram til et godt samarbeid videre med politikerne på Stortinget og forvaltningen.   Det må være et felles mål å gjøre norsk matproduksjon mer robust i møte med et endret klima og oftere ekstremvær.

 

Bakgrunn:

Meld. St. 27. (2023-2024); Tryggare framtid – førebudd på flaum og skred ble lagt fram av daværende Regjering 31. mai 2024.  

Energi- og Miljøkomiteen har hatt saken til behandling høsten 2024 og kom med sin innstilling: Innst.123 S (2024-2025) den 4. februar 2025.  Etter planen skal meldingen behandles på Stortinget den 11. februar.