Hovedavtalen
Jordbruksforhandlingene reguleres gjennom Hovedavtalen med Staten på ene siden og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på andre siden.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag kom ikke til enighet om et felles krav inn i årets jordbruksoppgjør.

Det en sterk kraft i kravet når vi bønder står samla. Det har vært Bondelagets utgangspunkt og det vi har jobbet for å få til.

Bjørn Gimming, jordbrukets forhandlingsleder

I ettermiddag ble det klart at etter flere møter med gjennomgang av de to faglagas posisjoner kom de ikke til enighet om felles krav. Det har aldri tidligere skjedd i jordbruksforhandlingenes historie siden Hovedavtalen ble inngått i 1950. Staten har pekt på at Norges Bondelag alene skal forhandle på vegne av bøndene i årets forhandlinger. Ifølge Hovedavtalen har de denne muligheten når jordbrukets organisasjoner ikke kan opptre som én part.

– Det er en helt ny situasjon. Vi er beredt til å ta denne jobben på vegne av hele landbruket. Det viktigste for Bondelaget nå er å få på plass et best mulig jordbruksoppgjør for norske bønder. Det skal vi jobbe hardt framover for å få til, sier Bjørn Gimming.

Norges Bondelag skal om planlagt levere kravet i årets jordbruksforhandlinger onsdag 26. april. Staten skal etter planen komme med sitt tilbud 5.mai.

– Da starter forhandlingene med staten. Vi skal jobbe hardt for å få et betydelig inntekstløft som er viktig for at bønder skal ha tro på framtida, sier Bjørn Gimming.

Se pressemelding fra Landbruks- og matdepartementet.