Dette skjer på årsmøtet!

Denne saken oppdateres flere ganger i løpet av årsmøtet!

Norges Bondelag har samlet mer enn 250 tillitsvalgte bønder, samt gjester, på Lillehammer til årsmøte 10. og 11. juni. Du kan følge årsmøtet direkte her.   

Gå direkte til: 

• Glimt fra generaldebatten
• Innlegg fra statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad om beredskap 

• Innlegg fra Landbruks- og matmininster Nils Kristen Sandtrøen

   

I generaldebatten kan delegatene løfte temaer de er opptatt av, og kommentere på leders tale. Det var stor bredde i årets debatt, her er noen 

Landbruket trenger unge bønder

Mange tok ordet om god driv blant unge bønder, og behovet for rekruttering til næringa. Blant dem var Josefine Bakke fra Østfold Bondelag, som oppfordret til å snakke positivt om landbruket til unge: - Jeg som er ung bonde selv, vil Jeg vil også trekke fram Bondelagets satsing på oss unge. Skal vi lykkes med å opprettholde og øke matproduksjonen i Norge, er vi helt avhengige av at unge mennesker tør å satse på landbruket, sa Josefine. Derfor mener jeg det er svært positivt at samordningen ved fødsel og graviditet nå fjernes. Det er et viktig skritt i riktig retning. Les hele innlegget på nettsidene til Østfold Bondelag.  

Investeringsmidler viktig for distriktslandbruket

I et innlegg fra Troms Bondelag tok opp ønsket om øremerkede investeringsmidler til svineproduksjon i Troms, kan gjøre satsing i nord mulig. – Jeg håper at Bondelaget fortsatt vil arbeide for å støtte opp om de som ønsker å satse på svineproduksjon i nord ved å fortsatt jobbe for økte bevilgninger til Innovasjons midlene i nord, sa Kathrine Jansdatter Johnsen fra Troms.

– Dersom vi lykkes med dette, så ville det bety mye for den enkelte bonde, og for hele distriktslandbruket i nord, og også mye for å opprettholde kontinuerlig drift på slakterianleggene i landsdelen. Og ikke minst så er det viktig at den optimismen som vi nå ser konturene av, kan videreutvikles og få lov til å blomstre videre, sa Johnsen. Les hele innlegget hos Troms Bondelag.  

Lena Johnsen fra Finnmark tok opp samme tema, og advarer om at tom kasse i Innovasjon Norge hindrer rekruttering. I Finnmark ser vi noe veldig positivt: ungdommen ønsker å satse. De ønsker å ta over gårdene og produsere mat i en landsdel der både infrastruktur og klima gjør forholdene krevende. Og for første gang i historien er Innovasjon Norge i Finnmark fri for penger. Investering i landbruket er blitt attraktivt; da kan ikke kassa være tom! Les hele innlegget hos Finnmark Bondelag  

Erlend Fiskum fra Trøndelag tok opp problematikken når det ikke står noen nabo klar til å ta over jorda når en bonde legger ned. – Vi må finne bedre løsninger, de interne ubalansene i jordbruket må utjevnes. Vi har uutnyttede beiteressurser også i de beste kornområdene. Dette er ikke en distriktsutfordring, det er en sårbarhetsutfordring, sa Fiskum.      

Miljøtiltak som virker

– Oslofjorden trenger tiltak som virker – og kunnskap vi kan stole på, sa Jakob Volent fra Akershus Bondelag. Halvparten av Norges dyrka jord og 80 prosent av kornarealet ligger i nedbørsfeltet til Oslofjorden. Derfor er bøndene en viktig del av løsningen.

De siste årene har vi gjort en stor innsats: mer stubb gjennom vinteren, flere fangvekster, grasstriper langs bekker, redusert jordarbeiding, mer presis gjødsling og bedre utnyttelse av næringsstoffene. – Samtidig blir Oslofjorden stadig dårligere. Da må vi tørre å stille spørsmål: Har vi god nok kunnskap om hva som faktisk påvirker fjorden i modellene som brukes? Og er tiltakene vi blir pålagt de riktige? Vi bønder skal ta vår del av ansvaret. Men når nye krav kan redusere matproduksjonen på store deler av Norges beste jordbruksarealer, må beslutningene bygge på dokumentert effekt, sa Jakob Volent i sitt innlegg.

Økt grøntproduksjon

Ida Kleppe fra Vestland Bondelag løftet frukt og grønt i sitt innlegg: – Miljø og klima er en av de viktigste sakene i jordbruket. Mitt synspunkt er at frukt og grøntproduksjonen skal opp. Vi skal ha flere små produsenter, sa Kleppe, og begrunnet med: Norge er kupert, lokalmat selger godt, selvforsyningen og beredskapen skal opp. Vi skal ha matproduksjon over heile landet. Vi skal minke utsleppa av klimagass, og vi skal ha flere yngre og kvinnelige bønder. – Dette er fakta vi må handle på. Og reine fakta seier at om vi skal nå måla som vi selv har satt oss, så er små grøntprodusenter en svært viktig brikke, sa Kleppe. Les hele innlegget fra Ida Kleppe hos Vestland Bondelag. 

 Landbruk over hele landet er ikke bare distriktspolitikk, men sikkerhetspolitikk

Ragnhild Sjoner Syrstad, statssekretær i Nærings- og fiskeridepartement, besøkte Bondetinget for å snakke om beredskap. – Vi lever i en ny sikkerhetspolitisk virkelighet. Det handler ikke bare om styrke, men om tilgang til mat, medisiner og innsatsfaktorer, sa Syrstad, og nevnte angrepet på Ukraina som det tydeligste eksempelet: For oss i Norge har dette vært en vekker for blant annet vår avhengighet av importert kraftfor og gjødsel.

– Hvor robust er vår egen matproduksjon når verden rundt oss skjelver, spurte Syrstad, og viste til at regjeringa har gjort mye for å løfte landbruket, som målsetting om femti prosent selvforsyning, kraftig økning i jordbruksoppgjørene, og har løftet forståelsen av mat og forsyningssikkerhet som et sikkerhetspolitisk spørsmål.

– Landbruk over hele landet er ikke bare distriktspolitikk, men sikkerhetspolitikk, slo Syrstad fast, og løftet også fram Norges Bondelags rolle: – Dere representerer en av grunnpilarene i norsk samfunnssikkerhet. Når forsyningslinjene svekkes, er det deres produksjon som gir trygghet i folks hverdag.

Innlegg fra statsråd Nils Kristen Sandtrøen. 

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen gjestet årsmøtet, og holdt innlegg torsdag formiddag. - Årets jordbruksforhandlinger var noe mer enn en enkeltstående hendelse, det var et valg av modell for årene framover, sa statsråden, og slo fast at bondens inntekt skal ikke bare jamstilles ett år, men inntektene er koblet på kostnads- og lønnsutviklinga til resten av samfunnet.

Sandtrøen viste til regjeringas "plan for Norge" der trygghet er det overordna målet. - Målet er trygghet i vid forstand, mot kriser og krig, for barn, ungdom og familielivet, sa Sandtrøen, og trakk i denne sammenhengen fram arbeidet med et familievennlig landbruk. - Nå har vi fjernet samordningen for alt ved svangerskap og fødsel. Vi skal kombinere velferd for både folk og dyr i dette landet, og denne reformen treffer begge deler, sa Sandtrøen.

Sandtrøen benyttet muligheten på Bondetinget til å takke Bondelaget for jobben organisasjonen gjør: - Jeg er så imponert over organisasjonsarbeidet som leder fram til jordbruksforhandlingene, samarbeidet med Bonde- og Småbrukarlaget og fokuset dere har på å bygge framtidsslaget, sa Sandtrøen, og slo fast: - Skal vi ha mat å leve av i framtida, må vi ha unge bønder. Oppmerksomheten dere har på unge bønder, gjør meg stolt!