Viktig at økonomien i industripotet bedres
Kristian Løwe er bonde i Hedrum og produsent av både potet og gulrøtter til industrien. Nå er settepotetene i jorda for i år og han håper sesongen skal bli god. Det er derimot en ting han håper på allerede denne uka…
Viktig for bonden
I løpet av torsdagen skal årets jordbruksoppgjør avgjøres. I jordbrukets krav lå det inne et forslag om et nytt tilskudd til industripotet. Staten har ikke nevnt dette i sitt tilbud, selv om dette var en av 3 løsninger som Landbruksdirektoratet selv skisserte i en utredning tidligere i år for å øke lønnsomheten for de som produserer industripotet.
Løwe håper, og forventer, at tilskuddet til industripotet kommer på plass i løpet av forhandlingene. Det er viktig av flere grunner forteller han; -Lønnsomheten må bli bedre for at bønder som leverer til industrien. Slik det er nå har vi ikke råd til å investere i nytt produksjonsutstyr. Det nytter ikke i lengden. Vi som driver nå tvinges i praksis til å slutte og nye produsenter gidder ikke gå inn i dette hvis vi ikke tjener penger.
Der prisen på poteter i butikk styres av målpris i jordbruksforhandlingene, bestemmes prisen på industripotet av markedet i årlige forhandlinger. Prisen på industripotet ligger langt under målprisen på poteter til konsum, fordi industrien også er presset økonomisk.
Behovet for tilskudd til industripotet er egentlig bare blitt styrket! Kristian Løwe
Sist høst fikk vi en seier vi har jobbet lenge for i statsbudsjettet, nemlig overgang fra krone- til prosenttoll på potet. Det var ventet at dette vil gi økt spillerom til å øke prisene, da konkurransen fra import ble betydelig svekket. Det har ikke skjedd, forteller Løwe; -Nå er de første forhandlingene i den nye virkeligheten gjennomført, og resultatet er et annet. Flere av industriaktørene bruker allerede inntil 100% norsk råvare – noe som er veldig bra! – men da har de ikke klart å oppnå forståelse hos sine kunder for at en prosenttoll skal være argument for økte priser. Og når industrien ikke klarer å dytte en merkostnad utover i kjeden mot sluttbruker, går den heller tilbake på produsent. Hos industriaktører som bruker importert vare har det også vært argumentert med at når de må betale så mye mer for de råvarene norske produsenter ikke klarer å skaffe, må denne merkostnaden fordeles på de norske produsentene, og ikke kunden. Forstå det den som kan!
-Så behovet for tilskudd til industripotet er egentlig bare blitt styrket! understreker Løwe.
Like viktig for verdiskaping og arbeidsplasser i Vestfold
Vestfoldlandbruket og fylkets næringsmiddelindustri står for en stor verdiskaping og mange arbeidsplasser. Det er dokumentert i flere verdiskapingsrapporter vi har utarbeidet sammen med blant andre LO og NHO (siste i 2021). Forsvinner produsentene og produksjonen av industripotet vil også næringsmiddelindustrien, og de arbeidsplassene og den verdiskapinga f.eks Findus og Norrek bidrar med i Vestfold forsvinne. -Vi håper at Staten møter jordbruket på kravet om tilskudd til industripotet slik at man finner løsninger som sikrer den verdiskapinga og arbeidsplassene som fylkets næringsmiddelindustri bidrar med. Næringsmiddelindustrien står faktisk for nesten 1/5 av industriarbeidsplassene i Vestfold og Telemark, sier fylkesleder Hans Jørgen Olsen Røren i Vestfold Bondelag. Han takker Kristian Løwe for sitt tydelige engasjement i saken.
Avgjørende for beredskap og sjølforsyning
I april vedtok Stortinget ei ny stortingsmelding, hvor det var bred politisk enighet om at sjølforsyninga i Norge må økes til 50%.
-Industripotet utgjør den største andelen av norsk potetproduksjon, og er bærebjelken som sikrer nok volum til at vi også kan ha potet som selges i butikken. Kollapser denne produksjonen vil vi ikke ha sjans til å øke sjølforsyninga til 50%, avslutter Kristian Løwe.