Inngått jordbruksavtale gir mulighet for inntektsvekst
– Jeg er lettet over at det i dag er inngått en avtale i jordbruksoppgjøret, sier leder i Vestfold Bondelag, Hans Jørgen Olsen Røren. – Dette gir håp til bønder som ønske å fortsette å produsere mat til egen befolkning.
Norges Bondelag har i dag inngått avtale med staten i årets jordbruksforhandlinger. Avtalen har ei ramme på 4,147 milliarder kroner, noe som er en økning på 847 millioner sammenlignet med statens tilbud. Den framforhandlete rammen gir en mulighet for å tette gapet mot andre grupper i samfunnet med 60 000 kr. pr. årsverk.
- Med dette fortsetter satsinga på norsk matproduksjon som startet med oppgjøret i fjor, sier Røren. – En løpende matproduksjon er den beste matberedskapen landet kan ha, og en bedre økonomisk situasjon er avgjørende for at unge skal tørre å satse på et liv som bønder.
Avtalen har også en klar klimasatsning, og det er enighet om å utarbeide en plan for bærekraftig bruk av nitrogen i jordbruket. – Dette er positivt for Oslofjorden, sier Røren.
Minimal økning av matprisene
Avtalen innebærer økte målpriser i jordbruket på totalt 864 millioner korner. Det tilsvarer om lag 400 kroner i året for en gjennomsnittsfamilie, eller 50 åre pr dag pr person.
- Vi forstår at folk er bekymret for økte matpriser, men det er ikke årets jordbruksoppgjør som har skylda for dette, slår Røren fast.
Svak satsing på matkorn
- Regjeringen har sagt de skal satse mer på beredskap og økt selvforsyning, derfor er produksjon av matkorn spesielt viktig, sier Hans Jørgen Olsen Røren som selv er kornbonde. – Vi er skuffa over nedgangen på prisen på fôrkorn, men er isolert sett fornøyd med at differansen mellom prisen på korn til mat og korn til fôr øker.
I avtalen forutsettes det at gjødselprisen reduseres med 40 prosent. – Det er veldig bra hvis dette slår til, for reduserte kostnader virker like bra som økte inntekter, sier Røren. – Men en slik forutsetning skaper ekstra usikkerhet, spesielt hos kornbøndene. Jeg forventer derfor at partene følger godt med på om forutsetningene slår til.
Velferd
Norges Bondelag og staten har begge vist en vilje til å satse på bedre velferdsordninger i landbruket. - Mulighet for ferie og fritid, og ikke minst en trygghet ved sykdom og fødsel er avgjørende for husdyrprodusenter, forklarer Røren. – I tillegg til en økning i de eksisterende ordningene, skal det settes ned et utvalg som skal se på endring og modernisering av velferdsordningene fra til neste års forhandlinger.
Opptrappingsplan
- Årets avtale er en god fortsettelse av fjorårets satsing, men vi har fortsatt store forventninger til et regjeringen skal vedta en opptrappingsplan for jordbruket. Den er lansert i Hurdalsplattformen og vedtatt i Stortinget, sier Hans Jørgen Olsen Røren som er optimist og ønsker å se framover. – Nå er vestfoldbonden midt i våronna, og nå legges grunnlaget for årets inntekter til bonden og mat på bordet for folk flest, sier Røren. – Vi ønsker å produsere trygg, norsk og god kvalitetsmat og er avhengig av at det blir verdsatt, også økonomisk.
Fakta og tall i avtalen
Avtalen gir økte inntektsmuligheter på til sammen 4,147 mrd.kr. sammenliknet med 2023 før oppgjør.
Kompensasjon for svikt i inntektsutviklingen i 2023 i forhold til forutsetningene er på 888 mill.kr. (21.900 kr/årsverk). Utover at rammen legger opp til samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet (29.400 kr/årsverk) legger den til rette for å tette inntektsgapet med 60.000 kr/årsverk i 2024.
Årets og fjorårets jordbruksavtale legger dermed til rette for å tette inntektsgapet med til sammen 100.000 kr per årsverk.
Målprisene øker fra 01.07.23 med 864 mill.kr. Det utgjør økte kostnader til mat på om lag 400 kr i året for en gjennomsnittshusholdning.
