Sammenlignet med mange andre vestlige land preges Norge av store geografiske variasjoner i klima, topografi og tilgangen på dyrkbar jord.  Noen steder er det flatt, åpent og mildt, mens andre steder er det bratt og kjølig og matjorda ligger spredt med god avstand mellom jordstykkene. 

Bare tre prosent av landarealet i Norge egner seg til å produsere mat, og for å klare å drive alt har vi et variert landbruk som er tilpasset det landet vi bor. Det er derfor at noen regioner preges av små gårder med få dyr, mens gårdene i andre regioner er større og produserer mer mat.

Et variert landbruk med plass til både mindre og større gårder har vært et viktig mål i norsk landbrukspolitikk i lang tid, og det finnes både reguleringer og økonomiske virkemidler som legger til rette for dette. Blant annet har vi grenser for hvor mye som kan produseres på hver gård, og gårder som ligger i de «beste» jordbruksområdene får mindre i tilskudd enn gårder i mer vanskelig-drevne områder.

Det finnes også de som mener at det koster for mye penger å drive et variert landbruk med både mindre og større gårder. Argumentet er at det er mer kostnadseffektivt å produsere en større andel av maten på større gårder. Et problem med en slik politikk er at den på sikt vil kunne løsrive matproduksjonen fra ressursgrunnlaget, altså at vi ikke klarer å bruke all jorda vi har her til lands og derfor må importere mer av dyrefòret.  Under jordbruksoppgjøret i 2014 fikk regjeringspartiene FrP og Høyre, med støtte fra Venstre og KrF, gjennom en endring i landbrukspolitikken som gav mange av de største produsentene et solid økonomisk løft på bekostning av de mindre gårdene.

​Hva mener partiene om størrelsen på gårdene?

  • Rødt ​vil "bevare det norske familiebaserte småskalalandbruket."
  • SV: "I landbrukspolitikken vil SV prioritere små og mellomstore bruk. Småskalabønder skal ha en lønn å leve av. (…) Jordbruk må være forankret i landskap og naturressurser. Mat produsert på utmarksbeite skal premieres. Driftsulemper på grunn av små jordteiger, klimatiske forhold og veksttid jevnes ut via tilskudd. (...)Tak for tilskudd gjeninnføres."
  • Arbeiderpartiet vil "legge til rette for et mangfoldig og lønnsomt landbruk med variert bruksstruktur over hele landet, blant annet ved å forsterke differensiering av virkemidlene for et variert landbruk"
  • MDG ​vil "øke matproduksjonen basert på norske ressurser og styrke inntektsmulighetene på små og mellomstore bruk".
  • Senterpartiet "vil føre en landbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og ei bærekraftig næring. (…) En variert bruksstruktur gir best muligheter til å produsere maten på en bærekraftig og klimavennlig måte."
  • KrF vil "fremdeles stimulere til variert bruksstørrelse, og legge til rette for ulike former for samarbeid og samdrift."
  • Venstre: "Norge er et land hvor de naturgitte forholdene for landbruksproduksjon er svært varierende. (…) Noen steder kan man effektivisere og drive store gårder, men andre steder må gårdene nødvendigvis være mindre. Både ulike klimasoner og topografi gjør at vi får et differensiert landbruk.  (…) Venstre mener at landbrukspolitikken må tilpasse seg dette."
  • Høyre vil "fortsette å vri tilskuddsordningene slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift. (…) Kombinere endrede tilskudds- og kvoteordninger med tilpassede investeringsvirkemidler, med mål om å tilpasse og øke produksjonen i henhold til markedets behov."
  • FrP: "Formålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon. (…)FrP innser at dagens struktur med mange og små gårdsbruk er en utfordring for de bøndene som ønsker å investere i jordbruket med sikte på å kunne leve av dette. (…) Dagens produksjonskvoter og konsesjonsbegrensninger virker konkurransehemmende og hindrer et marked med forbrukermakt, derfor må disse avvikles."