Første stopp var på Kulturbruket 44/4. Dette drives av to generasjoner, der det forholdsvis unge kårfolket Inger Lise og Magnus Bru, har bygget om kufjøset til en konferanselåve med flotte hotellrom i det gamle kufjøset, stue i den ene siloen og klatrehall i den andre. Mens ungfolket bygger opp en sauebesetning og noe ammekyr. Siden det var torsdag, den store komledagen, så fikk vi servert det i den store, flotte festsalen på låven.

Her fikk vi også en orientering om landbruket i Rogaland ved assisterende landbruksdirektør Geir Skadberg. Her er stor produksjon på lite areal. 4000 bønder. Dette er ikke et kornfylke men husdyr og grønnsaker. 95% av jordbruksarealet i fylket er gras. Ønske om bedre utnyttelse av grasarealene. Det vil si intensivering.  Rogaland er store på melkeproduksjon og sau. Landbruket er stort, men sårbart. Sårbart fordi kraftfôr til husdyrproduksjonen legger beslag på nesten 1 million dekar andre steder i landet. Skadberg er opptatt av å motivere til melkeproduksjon i distriktene av fylket. Slik det er nå, renner melka til Jæren som ligger på kysten. Investeringsvirkemidler er prioritert til distriktene - det skal være mulig for de mindre melkeproduksjonsbrukene å kunne investere i melkerobot. Teknologien er viktig, den gir fleksibilitet.

Hovedutfordringen på Jæren er miljø. Her er stor næringsavrenning. RMP-midler er viktig for å få bøndenen miljøvennlige. Veksthusnæringa bruker energi fra Nordsjøen. Naturgassrør er gravd ned og gir varme og CO2 til drivhusene. Det er 10 år siden de begynte med det, og har medført at tomat kan produseres året rundt. Men energiregnskapet er ikke godt, så nå vil flere se på alternativer. Skadbergs råd til de unge bøndene var at en må ha ambisjon i magen når en går i gang. Start gjerne en bedrift sammen. Sammen er en sterkere.

Videre gikk ferden til Klostergården ved Ulstein Kloster. Bonden her; Anders Schanche Rettedal, er 11. generasjon på gården, som har vært i familiens eie siden 1700. Gården har tidligere vært en av Harald Hårfagres kongsgårder. På øya er det 1400 dekar grasarelaer der ca 300 dekar er fulldyrka eng. Her er 600 vinterfora sauer og det leveres 1300 slaktegris i året. Gården er den eneste i landet som som er helt verna etter kulturminneloven. Klostergården har opparbeidet et eget merke, "Klosterlam" som det stilles spesielle kvalitetskrav til. Sauekontroll, slaktevekt og havsalt beite er noen av kriteriene. Eneste rovdyr her er måken som kan pirke på jurene hvis sauen har trilla rundt. Og av og til havørn, men den er åtseleter.SMIL-midler er aktivt og mye brukt i området. Det er mange kilometer med steingjerder som skal holdes i hevd, også på Klostergården.Ulstein Kloster ble bygd på 1100-tallet. 25000 turister besøker klosteret hvert år.