- Dette har vært en langsiktig og stor jobb for Bondelaget. Nå er vi klare for å ta fatt på viktige politiske oppgaver for landbruksnæringa i Trøndelag, sier fylkesleder Petter Harald Kimo i Trøndelag Bondelag. 

Vi lever i en urolig verden hvor matsikkerhet og beredskap har blitt en del av bildet. Det er dette vi skal bruke ressurser på nå fortsetter Kimo.

De lange linjene

Kampen om ny måte å beregne bondens inntekt har pågått i flere år. I september 2021 satte daværende landbruksminister Olaug Bollestad (Krf) ned et inntektsutvalg (Grytten-utvalget).

De største forbedringene i tallgrunnlaget har norske bønder allerede fått. Hovedseieren kom da veldig mange av Grytten-utvalgets forslag ikke ble tatt med inn i regjeringas forslag i landbruksmeldinga. Bondelaget kjempet for, og fikk til disse endringene:

  • Ingen hybridmodell (som blant annet kunne bety 43 % normering)
  • Vi har en metode for å måle nivået av bondens inntekt, ikke bare utvikling.
  • Vi krangler ikke lenger om utvikling skal måles i kroner eller prosent, det er kroner som gjelder.
  • Utgifter til jordleie, kvoteleie og innleid arbeid er med
  • Det er nominelle renter som beregnes

Hva innbærer tallgrunnlaget som kom nå i starten av februar?

Det nye tallgrunnlaget danner utgangspunktet for jordbruksforhandlingene og innebærer flere viktige forbedringer:

  • Reduksjon i årsverkstimer: Antall timer i et årsverk i landbruket skal trappes ned til 1700 timer over tre år. Dette gjør at bøndene kan sammenligne seg med andre yrkesgrupper og få en mer rettferdig inntekstberegning.
  • Sammenligning med andre grupper: Den nye metoden for å måle inntekt gjør det mulig å sammenligne bondens inntekt med andre yrkesgrupper. Dette er en normering, men mindre omfattende enn det som ble foreslått av Grytten-utvalget.
  • Økt økonomisk sikkerhet: Avtalen sikrer at inntektene i landbruket skal opp på samme nivå som andre yrkesgrupper. Dette er en milepæl i arbeidet for å styrke bondens inntekt, som har vært svak over tid.
  • Politisk stabilitet: Uten denne avtalen risikerte man at Budsjettnemnda for jordbruket ikke kunne legge fram et omforent materiale til jordbruksforhandlingene 2024. Dette vedtaket gir et klart politisk grunnlag for forhandlingene, noe som er viktig i en tid med økte krav til matsikkerhet og beredskap.
  • Søkelys på matsikkerhet og beredskap: Avtalen legger også vekt på å sikre norsk matproduksjon, øke sjølforsyningen og styrke Norges totalberedskap.

Betydningen av trøndersk landbruk

Trøndersk landbruk spiller en avgjørende rolle i Norges matproduksjon og matsikkerhet. Regionen står for 24 % av den landbaserte matproduksjonen. Trøndelag bidrar betydelig til nasjonal sjølforsyning og er en viktig aktør i å opprettholde bærekraftig matproduksjon. Landbruket i Trøndelag er også en hjørnestein i lokalsamfunnene, og det skaper arbeidsplasser og opprettholder bosetting i distriktene. Med sin lange tradisjon for innovasjon og effektivitet, er trøndersk landbruk en viktig del av Norges totale beredskap og matsikkerhet, spesielt i en tid

Ingen tid å miste

- Vi vet at noen er skuffet over avtalen, men det er denne avtalen det er et politisk flertall for, og som nå er landet! I jordbruksforhandlingene vil vi se i praksis hva det nye tallgrunnlaget er godt for. Planen er at inntektene i jordbruket skal være på nivå med andre grupper i 2027, så vi har ingen tid å miste, avslutter Kimo.