Vil forvalte viktige verdier
To unge trøndere fra sentrale deler av Trondheim har valgt å fordype seg i landbruksrelaterte tema som angår oss alle, nemlig klima og matproduksjon. Skal vi tro de unge kvinnene, er det fullt mulig å samarbeide for å finne løsninger på framtidas utfordringer.
2. Velg lokale råvarer
3. Høst bærekraftig av naturens goder
4. Unngå matsvinn
5. Bruk dagens utfordringer til å se muligheter fram i tid
Hvorfor grønn utdanning?
- Det Grønne skifte har kommet for å bli. Det er viktig og riktig å velge en utdanning som satser ikke bare på nåtiden, men på framtiden, kan den ferske masterstudent Elisabeth Anderheim Hansen fra Trøndelag fortelle. Hun er en av flere tusen som velger å utdanne seg innen landbruksrelaterte fag ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Sammen med Kirsti Winnberg, også fra Trøndelag, representerer hun en gruppe personer som ønsker å satse på produksjon og forvaltning av betydningsfulle norske råvarer.
Folkeliggjøring av landbruket
Å få flere inn på landbruksutdanningene ved å formidle hvor viktig de er iblant annet global klimasammenheng kunne ha gjort at vi rekrutterte flere «utenfra» og skapt både en større kunnskapsbase og økt forståelse for de biologisk komplekse systemene matproduksjon baseres på.
Kirsti mener det er vesentlig å gjøre landbruket folkelig nok, slik at flere velger å utdanne seg, forstå og støtte opp under det.
- Jeg kan nesten ikke overdrive hvor viktig jeg mener landbruksutdanning er for framtida. Både her til lands og internasjonalt.
Hun mener at matproduksjon er utfordrende med en økende befolkning, og de samtidig økende klimautfordringene, trolig er en del folk er løsrevet sitt eget livsgrunnlag, heldigvis finnes det en løsning.
- Dette tror jeg kan motvirkes med både kunnskap og kunnskapsutvikling.
«Oksen sier også mø»
Vi må tørre å fjerne oss fra normen, invitere folk inn, og by mer på oss selv i landbruket, skal vi øke forståelsen av det. Landbruksfag burde være obligatorisk allerede på barneskolenivå, legger Kirsti til.
Personlig så forstår jeg ikke hvorfor vi lærer om den norske velferdsstaten, men ikke om den norske matproduksjonen allerede på barneskolen.
Alle gode ting er (laget av) tre
Ifølge Elisabeth er fordelene med en gjennomtenkt forvaltning av norsk skog det samme som å ha tilgang på en «umettelig» ressurs.
- Klarer vi å bruke skogen på en bærekraftig måte har vi en enorm fornybar ressurs, som i prosessen bidrar til et positivt CO2-regnskap, ved at skogen tar opp denne gassen.
Norsk skog (inkludert alle ledd innenfor skognæring) sysselsetter tusenvis av mennesker og er et viktig bidrag i den norske økonomien.
I tillegg er skogen en arena for utøving av aktivitet knyttet til jakt, fiske og friluftsliv, vesentlig for helsa.
Kan erstatte importvarer
- Trevirke kan i framtiden bli brukt til å produsere dyrefor og har derfor potensiale for å erstatte import av soya. Skogen lagrer karbon og bidrar med å redusere CO2-utslipp. Materialer fra skogen går til å bygge miljøvennlige trehus, forteller Elisabeth.
Her er det snakk om blant annet uaktivert gjær, dyrket i lignocellulose biomasse (fra ubrukt trevirke), som kan bidra til sukker og proteinprodukt til grisunger.
Visste du at du kan søke om ekstra tilskudd for bygging i tre gjennom Innovasjon Norge?
