Kravet fra Norges Bondelag på vegne av jordbruket ble overlevert staten i dag. Norske bønder opplever en tøff økonomisk hverdag som er forsterket av kostnadsveksten og fortsatt stor usikkerhet. Nye tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at kostnadene fortsatt øker, etter en ekstraordinær kostnadsvekst fra 2021-2023. Inntektsutviklingen i landbruket er svak, og inntekten til melkebonden har falt kraftig.

Historisk høyt krav

Norges Bondelag krever en inntektsvekst på 171.300 kr. per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette gapet mellom bonden og andre grupper. Det er derfor nødvendig å fremme et historisk høyt krav.

- Næringen har signalisert at et løft i inntekten er helt nødvendig for alle bønder og produksjoner, sier Kimo.

Den dårlige lønnsomheten for melkebonden gjør at det kreves en særskilt prioritering av melk. Produksjonen er en bærebjelke for å opprettholde matproduksjonen i distriktene.

Trenger politisk vilje til å fjerne tvilen

I kravet foreslår Norges Bondelag å styrke og utvikle velferdsordningene.

- Bonden trenger også fritid og ordninger ved sykdom. Velferdsordningene må styrkes for å gjøre det lettere å kombinere bondeyrket med familieliv, sier Kimo.

Det er en avventende holdning i landbruket. Mange bønder er usikre på om de skal fortsette i næringa, og unge uttrykker tvil om de skal velge landbruket som yrkesvei.

- Nå må vi ha politisk vilje som fjerner tvilen til de som ønsker seg en framtid som bonde. De må ha råd til å produsere mat. Vi vet også bedre enn noen gang at vi må sikre beredskap og økt sjølforsyning i en fortsatt urolig tid, sier Kimo.

 

Her er hovedgrepene i jordbrukets krav

- Et kraftig inntektsløft som reduserer gapet mellom bonden og andre grupper i samfunnet.
- Kostnadsdekning og kompensasjon for svikt i inntektene 2021-2023 (svakere utvikling enn andre).
- Særskilt prioritering av økonomien til melkebonden.
- Styrker velferdsordningene ved å øke satsene i ordningen, og øker taket for tilskudd (treffer mange melkebruk). - Egen satsing på landbruket i Nord-Norge med styrking av virkemidler.
- Prioriterer grovfôrproduksjoner og beitedyr.
- Legger til rette en landbrukspolitikk som kan differensiere på bruksstørrelse også i planteproduksjon gjennom endringer i arealtilskudd.

Fakta om den økonomiske rammen

Rammen på kravet er 6,9 mrd.kr, hvorav kostnadsdekning er 1,1 mrd.kr. og kompensasjon for tapte inntekter i 201-2023 er 888 mill.kr. Finansieringen av kravet skjer gjennom økte målpriser som utgjør 1,07 mrd.kr. og budsjettoverføringer på 5,4 mrd. kr. Jordbruksfradrag og ledige midler utgjør 433 mill.kr. Kravet vil gi en samlet inntektsvekst på 171.300 kr per årsverk, og av dette går 120.000 kr til å tette inntektsgapet mellom bonden og andre grupper.

Noen fakta om kravet