Det var unge bønder fra Oppdal, Rennebu og Midtre-Gauldal som benyttet seg av anledningen til å bli med på studieturen for nye og unge bønder til Fosen. Det var nettverkene for nye og unge bønder og Sør-Trøndelag Bondelag som arrangerte turen.

Ferden gikk med buss fra Trollheimen Turbuss AS med Johan Vindal som stødig sjåfør. God stemning i bussen og engasjerte og interesserte ungdom bidro til en flott og lærerik tur.

Lely- A2-gjengen og is-smaking

Første stopp var hos Ytre Stadsbygd Samdrift som drives av Anders Brødreskift, Jostein Vemundstad og Nils Morten Buan. Her har de litt over 600 tonn i melkekvote, driver 900 dekar dyrkajord og opererer i fire fjøs tilsammen. Vi besøkte kufjøset som er et kaldfjøs satt opp i 2004. De jobber etter oppsatt turnus og er alltid to på jobb med fjøsstell og en har fri. Melkerobot type Lely A2 har de, og uttrykte en smule bekymring, men må finne på ei råd for serviceavtalen som opphører på denne typen i 2020. Denne gjengen bruker mye tid i fjøset og på dyrene sine og har valgt å gjøre jobben med inseminering selv. Brunstkalenderen er et viktig verktøy for å klare å holde full oversikt i dette fjøset. Den nye driftsbygninga har de tradisjonelle blå dørene som en finner på uthusa på Stadsbygd.

Ferden gikk videre til Reins Kloster gård som drives av Hans H Hornemann. Han satte opp et nytt løsdriftsfjøs i 2000. Han valgte å bruke noen kroner på arkitekt, som var vel anvendte kroner og kostet det samme som en mekaniskt kubørste. Arkitekturen lever, mens kubørsta må byttes for tredje gang. Han valgte å bruke treinnredning i fjøset og det fungerer godt. Mens hodeinnredningen mot fôrbrettet har han byttet for å unngå alt fôret som gikk til spille når kyrne kastet med hodet. Hans Hornemann driver økologisk, han var først ute med melkerobot. Også her en Lely A2, som Hornemann hoderistende forteller at i 2020 slutter de å produsere reservedeler til denne modellen. 360 tonn melk kan produseres på gården. Kunnskap er viktig, så Hornemann har søkt mye kunnskap om det han gjør. Samtidig er han litt oppgitt over hvor mye tall det blir å holde rede på. Han fortalte om utviklinga på jordprøver som har blitt en så lang og uoversiktlig rekke, og kan ikke skjønne at det skal være nødvendig med alle de tallene. Han har valgt å konsentere seg om å bli god på det han har interesse og lyst til, så leier han heller inn folk til å gjøre andre nødvendige oppgaver.

Mye av melka han produserer går til isproduksjon. Vi fikk ble med til øl- og isproduksjonslokalene på Leira. Og aldri har vi vel smakt bedre bringebærsorbet og lakrisis! Planen er å flytte produksjonen til gammelfjøset på gården og kombinere med besøksopplevelser.

 

 

Flisfyring, quiz og rock`n roll

Før vi forlot Leira var vi innom Gisle Bedin på Flyta. Han har valgt å investere i flisfyringsanlegg som gir varme til husa på gården og korntørka. Han hogger trær fra egen skog og fliser opp. Flisa lagres i de gamle gras-siloene. Vi fikk en innføring i innmatingsmekanismen fra siloen og hvordan tre-trinns-hinder for spredning av forbrenning innover røret til siloen. Og Bedin må ta samme forholdsregler før han går ned i siloen som om det er gras som er i den. Det dannes også gasser når treflis lagres. I korntørka klekkes det også ut spennende prosjekter. På gården dyrkes gamle kornsorter og kanskje kan disse i framtida brukes til den lokale ølproduksjonen. Men klimaet og været er for ustabilt her i Trøndelag til at kvaliteten på bygget blir god nok hvert år til meskinga i ølproduksjonen og en kan gi en stabil leveranse.

 

Snart var det tid for å gå inn for landing på Fosen Fjordhotell der asiatisk aften, bondequiz med Åfjord og Roan Bondelag og Rockekonsert med stjerner fra Steinkjer ventet. Men før det tok vi turen innom Sørdalen.

Sau og Inn på tunet

På Flenstad Øvre i Sørdalen har Gunnar og Anne Marit Singsaas drevet gården de kjøpte for snart tre år siden. Det startet med at de kjøpte noen sauer og så fikk de ta over en nabogårds besetning, og med hjelp fra Innovasjon Norge står nå et nytt sauefjøs med plass til 180 vinterfôra sau på gården. Anne Marit og Gunnar driver Inn på tunet og har opplegg med barnevernet. De er helt klare på at skal en drive med Inn på tunet så skal det også være en jordbruksproduksjon på gården. Og for dem vil det si sau. De mener det ikke er nok med noen smådyr i et gårdstun, en må kunne tilby mer enn det. Planen for Inn på tunet var god, men økonomisk støtte til bygninger for den næringa var det verre å få. Prøv heller sau, var svaret de fikk. Men de har fått på plass rom i uthuset som fungerer som oppholdsrom for både ansatte og brukere, treningsleilighet og overnattingsplasser på stabburet. Grillhytte og badestamp er også på plass. De har på kort tid gjort mye med bygninger og drift og har gjennom Inn på tunet skapt flere arbeidsplasser i bygda.

 

Dag to viste Fosen fram i solskinn

Søndag morgen skinte sola, og en aha-opplevelse er at Fosen er ikke flatt slik en ser det på Ørlandet. Fosen inneholder alt - et Norge i miniatyr. Første stopp på ferden denne dagen var hos Norddalen Samdrift. Etter å ha kjørt en stund fra Årnes og retning Osen og Roan med fjell på sidene og skog og egentlig fikk litt følelse av å være langt-vekk-i-stan, åpenbarte det seg et stort fjøs nedenfor veien. Ja, vi kjørte først forbi, men konkluderte raskt med at det måtte være det som var Norddalen Samdrift. Og der ventet Einar Johannes Butli på oss. Han er ansatt i samdrifta, og skal etterhvert ta over drifta etter faren som er en av driverne nå. Fra det flotte galleriet med møtelokale som egner seg godt også til selskap, fikk vi speide utover kufjøset som ble satt opp i 2007 og utvidet i 2014. Her er to melkeroboter i drift. Også her er det Lely, men ingen bekymring for serviceavtaler som går ut, for modellene her er A4. I tillegg til det store samdriftsfjøset, har samdrifta dyr i et annet fjøs. Tilsammen er melkekvoten 800 tonn og det er 1200 dekar dyrkajord tilsammen som drives. Men ikke all jorda ligger rundt fjøset. Det kjøres opptil 2,5 mil i begge retninger, men en har rundballelager på faste steder. Og møkkummer på to steder i tillegg til den ved fjøset.

Sentrumsnært sauefjøs

I Bessaker besøkte vi Ida Basmo Pettersen og Ola Andreas Dahle. De driver med sau og har 150 vinterfôra sau i nylig ombygd driftsbygning. De har benyttet seg av mulighetene som fins hos Innovasjon Norge når det gjelder unge kvinnelige bønder. Driftsbygninga ligger midt i sentrum på Bessaker, kort vei til brygga og fiskebåten som Ola Andreas jobber på i tillegg. Skitt fiske kunne vi si til han som skulle dra på Lofotfiske dagen etter. De har beiter i fjellet og ei egen øy hvor deler av besetningen beiter. Noe frakting av dyrene blir det, og beitet i fjellet ble tatt i bruk i fjor. De kan fortelle at det ble noen turer for å få sauene til å være der de skulle være. Ida jobber på havbruksanlegg i tillegg. Akkurat nå er de i gang med husbygging.

Herfra er det gangavstand ned til brygga hvor det hver sommer arrangeres Fiskefestival, butikken og den Rorbu-kroa hvor vi denne søndagen fikk servert lunsj-buffet.

Hjortefarmen i Åfjord

Nå var det på tide å vende snuten retning hjemover igjen, men et besøk til hadde vi lagt inn. Det var på hjortefarmen hos Inge og Ingrid Hårstad i Åfjord. De holder til retning fjorden like før Årnes sentrum når du kommer fra Trondheim. Du blir nesten forundra over landskapet. Fra innland til fjord bare på en liten kilometer. Men rett over åsen og ned mot fjorden har Inge og Ingrid kjøpt en gård og startet med hjortefarm i tillegg til storfekjøttproduksjon. I den ca 100 dekar store hegnet har de litt over 30 hjort. Litt over 10 slaktes hvert år og de skjærer ned kjøttet selv. Da leier de seg inn i lokalene til jaktlaget noen dager. Så har de andre som tar seg av å lage spekepølsene, men innpakkinga og etikettene legger de sjela si i selv. De selger også ferskt kjøtt.