I år får vi egentlig to jordbruksforhandlinger, sa Lars Morten Rosmo.  Den første forhandlingen er mellom regjeringa og Krf og Venstre. Jeg vil oppfordre disse to partiene til ikke å binde seg til masta før de reelle forhandlingene starter, forhandlinger der de ikke får delta.  Det er viktig at Krf og V tar vare på sin egen handlingsfrihet foran årets forhandlinger.

Videre sa han at den blå regjeringa krever forandringer, vi er for forandringer så lenge dette støtter opp om målet med økt produksjon av mat på norsk matjord. For oss er det viktig å stå sammen, selv om vi kan møte tøffe utfordringer.  Det er i felleskap vi kan øke matproduksjonen fra norsk matjord, det er i felleskap vi kan øke inntektsmulighetene til et samlet landbruk.

Nestleder i Norges Bondelag Brita Skallerud deltok også på årsmøtet og innledet med følgende ord til forsamlingen: Vi står foran en utfordrende tid. Mange baller er kastet opp i lufta, og ingen vet hvor de vil lande. Dette er krevende for alle, også politikerne. Det er ønske om å ta en ting av gangen. Mulig landbruksministeren har vært ambisiøs. Brita Skallerud var innom regjeringas ønske om landbruk over hele landet og at reell forsyningsgrad nå er nede i 35 - 38%. Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Hun refererte til Nils T Bjørke som sier "Når kart og terreng ikke passer, må vi bruke terrenget." Hun var innom korn og kraftfôr, målpriser, kvoteordningen, investeringer, forenklinger, inntektsutslag, tollsaken. Og Norges Bondelag som en viktig motkraft. Motkrefter må du stå i mot. Hun avsluttet med av vi går inn i jordbruksforhandlingene med det for øyet å få til en avtale.

Landbruksdirektør i Sør-Trøndelag Tore Bjørkli hadde betraktninger om mulige forenklinger sett fra en forvalters ståsted."Hvis en trekker ut noen tråder av veven, kan det hende at veven rakner".

 

TRØNDERSK MAT PÅ DITT BORD?

Jordbruket og skogbruket er den viktigste næringa i mange kommuner i Sør-Trøndelag, og vi har ambisjoner om å bidra til å øke matproduksjonen og selvforsyningsgraden i landet. Gjennom økt kunnskap om god agronomi, grøfting og dyrking, samt ressursutnyttelse i både inn- og utmark, har vi fortsatt stort potensial i flere produksjoner til å øke matproduksjonen.

Norsk matproduksjon er sterkt påvirka av den globale situasjonen for matproduksjon.  Klimaendringer reduserer muligheten for å produsere mat i store områder globalt, samtidig som vi i Norge opplever en lengre men betydelig våtere vekstsesong.  Store befolkningsgrupper endrer matvaner samtidig som klodens befolkning vokser.  Vi må ta vårt ansvar med å øke matproduksjonen på norske ressurser i takt med befolkningsveksten. For å nå ei slik målsetting er det viktig å holde all matjord i produksjon, samt redusere nedbyggingen av matjord.

Det må være økonomisk interessant å produsere mat over hele landet. Rekruttering til landbruksnæringa er avhengig av at vi greier å redusere inntektsforskjellen mellom landbruket og samfunnet for øvrig.

Økning i matproduksjonen betinger økt avlingsnivå og utvikling av ny teknologi tilpassa klimautfordringene og norske dyrkingsforhold.  Vi må jobbe smartere og basere utviklingen på kunnskapsutvikling, kompetanseheving og FoU.  På basis av økt lønnsomhet og spisset kompetanse, vil trønderske bønder kunne øke matproduksjonen i regionen.

 

ÅRETS LOKALLAG I SØR-TRØNDELAG BONDELAG

Landbrukslaget Nord i Orkdal ble utnevnt til årets lokallag for sin innsats med politikerarbeid, arbeid rettet mot skole, jevnlige fagkvelder vekselvis med sosiale arrangement og flotte Åpen Gård-arrangement. Sistnevnte i samarbeid med Orkdal Bondelag. Landbrukslaget Nord har 52 medlemmer og så godt som 100% oppslutning av bruksmedlemmer i sitt område. Lokallagsleder John Øystein Gjønnes mottok utmerkelsen på vegne av laget.

Styremedlem i Sør-Trøndelag Bondelag Kari Åker overrakte blomster og diplom.