Befolkningsveksten i verden er ifølge FN større enn antatt. Innen 2100 blir vi godt over 11 milliarder mennesker på jorda.  Alle skal ha mat, sunn og trygg mat, produsert på en miljøforsvarlig måte.  Samtidig ødelegger klimaendringene produksjonsmulighetene over store områder og produksjonen av fornybar energi og asfalt og betong beslaglegger stadig mer matjord.  Generasjonene etter oss trenger at vi tar vare på all den fruktbare matjorda og mulighetene til å produsere mat.

Denne sommeren aksjonerer bønder over hele Europa i protest mot priskutt på landbruksprodukter. Det brennes dekk og tømmes møkk i gatene, noen slipper grisene inn i supermarkedene, mens andre tømmer butikkene for melk og blokkerer trafikken med traktorkolonner langs vegene.  I mange Europeiske land har bøndene produsert mat med tap i flere år.  Grunnen til elendigheta er at EU har satt i verk en ny landbrukspolitikk som satser tungt på eksport med konkurranse på verdensmarkedets premisser.  Innad i EU er det viktigste premisset billigst mulig mat, fri konkurranse og svært lite fokus på å ta vare på produksjonsgrunnlaget for å produsere nok mat på lang sikt. EU har skaffet seg en landbrukspolitikk som vil legge ned matproduksjonen i mange land.

Grunnen er at optimistene på denne politikken hadde overvurdert det asiatiske markedet og spesielt Kina.  Asia er langt ifra et så modent marked som de hadde regna med og konkurransen fra f.eks. Australia er tøffere enn de hadde trodd.  Samtidig har EU innført en handelsboikott av Russland etter annekteringa av Krim.  Dermed er de store eksportmulighetene borte for flere år.  Konkurransen på verdensmarkedet er hard, lite regulert og EU har et for høgt kostnadsnivå til å konkurrere på pris.

Landbruket i EU har allerede i dag et kolossalt overforbruk av medisiner i husdyrproduksjonen som har gitt antibiotikaresistens hos blant anna gris. I neste omgang gir dette helsevesenet store problemer med å behandle de enkleste sykdommer på folk.  Allerede i dag dør det minst 25.000 mennesker hvert år på grunn av antibiotikaresistens i EU. For å styrke konkurransekraften til bøndene i EU foreslås den giftigeste medisinen som er å oppdrive, senke standardene på helse, dyrevelferd og miljø. I Sverige er det nylig publisert en rapport  "En friare mjølmarknad från Timbro", som slår fast at svensk landbruk har for høge kostnader og må redusere helse, dyrevelferd og miljø for å konkurrere på verdensmarkedet.  Den konservative regjeringen i Danmark er allerede i gang med å svekke miljøkravene til dansk landbruk.  Jeg spør meg, hvordan skal svenske bønder konkurrere på verdensmarkedet med like dårlig kvalitet på produksjonen som de dårligste og likevel med høyere pris på produktene?  For svensk kostnadsnivå og svensk klima vil ikke kunne konkurrere med de beste klimatiske forholdene i verden.  Hva skal dansk landbruk gjøre med MRSA kjøttet den dagen forbrukerne stiller krav om trygg mat? Fortsetter de å senke kvaliteten på produksjonen og maten, vil forbrukerne garantert velge mat produsert med trygge standarder.

Dette blir katastrofe for mange bønder og for mange lokalsamfunn, som vil miste eksistensgrunnlaget sitt.  For Europa blir konsekvensen nedbygging av mulighetene til å produsere mat for kommende generasjoner. «Ulønnsomme» landområder blir tatt ut av produksjon, nedbygd og igjengrodd med skog.  Dagens politikere i EU stjeler matjorda fra generasjonene som kommer etter oss. 

Den 7. september skal landbruksministrene i Eu møtes til krisemøte for å se hva de kan gjøre for å lette den økonomiske byrden for bøndene.  Landbruksorganisasjonene har varsla store aksjoner for å synliggjøre fortvilelsen hos bøndene.  Resultatet av møtet kommer til å bli symbolpolitikk for å stagge debatten og aksjonene.  Ingen, hverken politikere eller bønder foreslår å endre EU sin landbrukspolitikk. 

EU mangler en politikk som tar vare på matjorda og produksjonen av mat over hele Europa.  Politikere og landbruk må våge å vike bort fra en kortsiktig ideologi om fri konkurranse på verdensmarkedet til fordel for trygg og nok mat på lang sikt.  Se og lær av Norge, «den norske modellen» bygger på denne målsettinga. Vi har noe å eksportere til resten av verden, et landbrukspolitisk system som har gitt matproduksjon over hele landet, god dyrevelferd og minst medisinbruk i verden.  Nordiske landbruksorganisasjoner skal møtes i Trøndelag i dagene 23. til 25 august.  Da har de mulighet til å hente inspirasjon til å stå opp for en ny og bærekraftig landbrukspolitikk i EU.

Lars Morten Rosmo

Leder i Sør-Trøndelag Bondelag

Les også: Nordiske bondeorganisasjoner diskuterte samarbeid