Jon Georg Dale var på sitt første Bondeting som landbruks- og matminister.

Dale stilte på årsmøtet i Norges Bondelag onsdag, der han holdt innlegg og fikk spørsmål i etterkant.

Leder Asbjørn Helland i Nord-Trøndelag Bondelag spurte hvordan støttepilarene i landbruket vil bli tatt vare på i ei ny landbruksmelding.

- Mitt privilegium er å holde tett om ordningene i landbruksmeldinga, svarte Jon Georg Dale, men han var innom temaet i sitt innlegg og presiserte da sitt politiske ståsted.

.- Jeg er liberalist. Mine posisjoner vil bære preg av det. Jeg vil ikke foreslå å legge meg mer opp i drifta til den enkelte bonde. Jeg vil at alle skal utnytte ressursgrunnlaget så fritt som mulig. Det hjelper ingen å stikke kjepper i hjula til de store og til de som vil investere. Noen må produsere mer, og det betyr at de blir større. Grunnlaget for økt matproduksjon er at noen må produsere mer enn de har gjort til nå, sa Jon Georg Dale.

Måtte gi innrømmelser

Statsråden innledet med å rose Bondelaget for å ha inngått en avtale, til tross for at ikke alle syntes det var greit. Han sa at Bondlaget i år priorterte budsjettmidler til små og mellomstore bruk.

- Det var ikke mulig for meg å komme til en avtale uten å komme med innrømmelser på det. Inntektstutviklinga vil være mer utjevna i enkelte produksjoner enn den har vært de foregående år, sa Dale.

Han var glad det ble en styrking av storfekjøtt, korn og grønt, og påpekte at avtalen ga en inntektsutvikling på vel 18 prosent over tre år.

Asbjørn Helland lovet at jordbruket ville komme sterkere tilbake i neste års jordbruksoppgjør. (Foto: Elisabeth Sæther)Asbjørn Helland sa at årets oppgjør ga mer utjevning enn tidligere år. Men han arresterte statsråden for bruken av prosenter og kalte dette misbruk av tall.

- Vi ligger fortsatt 170.000 kroner under sammenlignbare grupper i inntekt. Du snakker om stillstans i utviklinga, men vi har seks prosent økning i effektivitet årlig. Det er ikke dårlig, sa Helland.

Dale ga Helland rett i at årets forhandlinger ga flatere inntektsutvikling enn tidligere år, fordi budsjettmidler ble brukt til å smøre små og mellomstore bruk. Men han kommenterte ikke prosentbruken.

Trenger inntektsutjevning

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag tok også ordet etter Dales innlegg og sa at bønder trenger inntekt.

- Hvorfor har jordbruket satt mangfold på dagsorden så tydelig som vi har gjort? Jo, fordi landbrukspolitikk har lang virkning. Frøene som sås i dag, eller ikke sås, får virkning år fram i tid, sa Bartnes.

I dag ser vi virkninga av de frø som ble sådd for noen år siden. Derfor er det avgjørende å ha et mangfold av bønder rundt om i landet der matjorda ligger, påpekte han.

- En voldsomt stor andel av den totale landbruksproduksjonen i Norge kommer fra små og mellomstore bruk. Det er viktig å ha en inntektsutvikling slik at vi utjevner ulikheter mellom distrikt og struktur, og vi må bruke budsjettmidler i størst mulig grad. Skal vi lykkes med det statsråden inviterer til, må produksjonen skje på norske ressurser med norsk matjord som grunnlag. Der må regjeringen må komme oss mer i møte, sa Bartnes.