Leder i Melhus Bondelag, Anders Eggen, åpnet møtet ved å gi en kort presentasjon av noen av de største utfordringene kommunen har i forhold til areal i tida framover. Ny E6, godsterminal og tomter til bolig- og næringsbygg er bare noe av det Melhus må finne gode løsninger for i årene som kommer.

 

Globale kriser, lokale løsninger

Reidar Almås fra Norsk senter for Bygdeforskning tok over ordet og ledet møtet gjennom kvelden som debattleder. –Hvordan skal Gauldalen se ut om 20 år? Kanskje blir Gauldalen et nytt Lillestrøm – et eneste stort veikryss? Hvordan vil vi at framtidige generasjoner skal oppleve Gauldalen, spurte Almås, og satte arealproblematikken i Melhus i sammenheng med globale utfordringer innen økonomi, klima og matmangel. – Hvordan skal vi forvalte arealene lokalt, nasjonalt og globalt for å løse disse 3 krisene, spurte Almås før han slapp til første innleder, forskningsdirektør Nils Vagstad fra Bioforsk.

 

–Jordvern berører flere enn bonden

Vagstad satte med sitt innlegg fokus på matsikkerhet, jordvern og arealdisponering. –Matvarer tas som en selvfølge så lenge det er nok av det, sa forskningsdirektøren, og poengterte at det enten må massiv nydyrking til eller produksjon av mer mat per areal hvis etterspørselen skal dekkes i tida framover. –For å sitere den USAs tidligere landbruksminister, så er matsikkerhet nasjonal sikkerhet.

Et tapt areal her krever et nytt areal et annet sted. Vi spiser ikke mindre fordi om arealet forsvinner, sa Vagstad. Han er kritisk til at matsikkerhet har blitt bondens sak og ikke nasjonens. –Det angår absolutt alle og et godt jordvern er det viktigste areal- og klimatiltaket vi kan ha, understreket forskningsdirektøren.

 

Malvik som eksempel

Med E6 som høyaktuelt tema, hadde Melhus Bondelag og Melhus SV invitert Knut Sjøvold til å snakke om erfaringer fra veiutbygginga i Malvik. –Vi har omregulert 1 dekar matjord siden 2007, og det var til en barnehage som ville ha en grønnsakshage, fortalte Sjøvold. Han la også fram eksempler på store næringsarealer, boligtomter og friluftsområder som hadde blitt tilgjengelig ved at veien hadde blitt lagt utenfor sentrum. –Folk i Malvik er generelt glade for å ha fått trafikken bort fra husveggen i stedet for gjennom hagen, sa Sjøvold.

 

Sør-Trøndelag på nedbyggingstoppen

Lokalisering av godsterminal var også blant de diskuterte emnene på møtet, og Oddgeir Myklebust fra Fylkesmannens landbruksavdeling holdt et innlegg om utfordringene i fylket knyttet til nedbygging. –Vi har en nasjonal kvote på nedbygging av dyrka mark på 6000 dekar i året. Dette er halvparten av det vi hadde før, men det betyr i realiteten likevel bare at dyrka marka bygges ned halvparten så fort. Er dette godt nok som retningslinjer for jordvern, spurte Myklebust, som poengterte at Sør-Trøndelag hvert år ligger i toppen på landsbasis når det kommer til omdisponering av areal, til tross for at noe av den beste matjorda ligger i fylket. Når det gjelder E6 har han blant annet skrevet flere bekymringsbrev til departementene som berøres mest av saken. –Vi er bekymret over at så mye dyrka mark blir tatt på grunn av en veistrekning på 26 kilometer. Den samfunnsmessige nytteverdien verdsettes uten at det tas hensyn til dyrka markas verdi når Vegvesenet prioriterer sin trasé, avsluttet Myklebust.

 

Debatt

Sammen med Myklebust, Sjøvold og Vagstad stilte Dag Runar Båtvik, Gunnar Krogstad og ordfører Jorid Jagtøyen til debatt etter møtet. Flere av de drøye hundre oppmøtte hadde spørsmål og kommentarer til panelet, og Almås utfordret blant annet ordføreren til å få med seg kommunestyret og gå fram som en foregangskommune mot nedbygging av dyrka mark.

–Trondheimsregionen er velsigna med den beste matjorda i landet. Noe av den største utfordringa framover vil være å få folk til å forstå at jordvern berører oss alle, avsluttet Nils Vagstad debatten.