Petter Harald Kimo fylte nylig år og engasjementet for Malawi er stort. Han slo seg på trenden før påske og samlet inn rundt 13.000 kr til prosjektet i forbindelse med egen bursdagsfeiring. I fjor på den her tida trommet Rissa Bondelag sammen til en konsert med Odd Nordstoga, der overskuddet gikk til Malawi. Petter Harald har sendt oss følgende reisebrev:

De som reiste var meg, nestleder i Norges Bondelag Frøydis Haugen, Inger Johanne Helth Sveen som er ansatt i Norges Bondelag i Oslo, samt to representanter fra Norges Bygdeungdomslag, Adine Holmvik og Guro Lajord. Reisen for min del, fra dør til dør, varte i 28 timer.

Reisen var svært behagelig, da det viste seg vi hadde fått billetter på Business class.  Vi skiftet fly i Addis Abeba, Etiopia og fikk en forsmak på temperaturene i Afrika.  Etter nok en flytur på 2-3 timer, landet vi i Lilongwe, Malawi og etter en dryg time i passkontroll i et rom der lufta sto stille i en ekstrem temperatur sett med en skaugdalings øyne, møtte vi guidene og sjåførene våre for uka, Victor Katchika-Jere og Gift Numeri.

Kontrastene slo imot oss allerede utafor porten til flyplassen da unger i 8-10-årsalderen kom til bilen og tagg penger om bilen stoppet på rødt lys.  Selv om du har sett slike forhold på TV og lest om det i en avis hjemme i trygge Norge, gjorde det et voldsomt sterkt inntrykk å oppleve det.  Kunne selvsagt ikke begynne å gi.  Da hadde vi vært blakke i løpet av kort tid..

Bilturene var i seg selv en spennende og «once in a lifetime-experience» av inntrykk og opplevelser. Uansett hvor vi kjørte, til nesten uansett tid på døgnet, var det fullt av folk, hunder, kyr og geiter i gatene/ veiene.  Vi ble også rimelig skremt over kjørekulturen der det var de sterkestes rett som gjaldt.  Vi suste av gårde på smale veier med folk og fe i veikantene i 140 km/t der sjåførene fløytet for å gjøre folk oppmerksomme på at vi kom og de passerte med kun cm klaring uten å slakke av på farten. 

Hotellene vi bodde på, hadde god standard.  Det som var uvant for oss, var at det var høye murer med vakt som åpnet portene, rundt de fleste husene med en viss standard.  Men høy arbeidsledighet uten et fungerende velferdssystem, er det vel enkelt å forstå at vinningskriminaliteten kan være høy. Var du arbeidsledig, måtte de andre i familien fø deg.

Første dag i felten, møtte vi blant annet en stolt men nervøs dame med navn Fanny Kayera som er modellbonde. Hun viste oss maisavlingen sin som hun ved meget enkle grep men med rett kunnskap og opplæring i agro-kultur, hadde 3-doblet avlingen sin.  Hun viste også stolt fram geitefjøset sitt, 2 x3 m, der hun hadde fått midler til innkjøp av 4 geiter.  For øvrig så må modellbønder gi fra seg de 4 første avkommene til «follower farmers», slik at også flere kan begynne å bygge opp en besetning.  Gjødsla fra geitene komposterte de og brukte som gjødsel og for å bevare fukta i jorda i maisåkeren.  Pga. denne kunnskapen og dyrkingsteknikkene hun hadde lært og med i våre øyne primitive redskaper og dermed tredoblet avlingene, hadde gjort at hun gikk fra å ha for lite mat til selvforskyning, kunne selge overskuddsproduktene og satt igjen med ca 65000 Kwacha (ca 720kr) i året.  Dette ga henne muligheten til å kjøpe skolesaker til ungene sine samt å kjøpe enkelt men nødvendig kjøkkenutstyr.  Ble flau over å tenke på at jeg tok ut 150 000 Kwacha for å ha som lommepenger ut uka..

Ved denne landsbyen fikk vi for første gang se det største problemet for matjorda i Malawi: Erosjon.

Det tynne matjordlaget ble vasket ut i elver og bekker.  Det er det som gjør vannet elvene i landet brunt.  Det var for lite trær og gress som bandt jorda ved kraftige regnskyll og jorda ble ofte vasket kraftig bort.  Det var spesielt interessant å se at de med enkle pinner og greiner i veigrøftene, satte opp «jordfeller» for å stoppe utvaskingen.  Med enkle midler klarte de å gjøre en stor forskjell.  Jeg ble overrasket over at folk med så liten utdanning og liten mulighet til å kommunisere med verden, med jordgulv og stråtak, var så reflekterte over disse utfordringene og så viktigheten med treplanting, ikke bare for å binde jordlaget men også for viktigheten for klimagassbindingen.  Jeg kan trygt si at norske bønder stort sett ikke er så reflekterte over hvilket inngrep de gjør i naturen med de forskjellige tiltakene de gjør.

De hadde også plantet trær ovenfor landsbyen, både med tanke på å binde jorda bedre, beholde fuktigheten i jorda, gi skygge og som ly for stormer. Skogplantingen sørget også for at de ville dyrene kom tilbake og gav de mulighet for jakt.  De hadde virkelig skjønt viktigheten med skogplanting!  De hadde også bikuber i skogen som ga honning som de solgte.

I infomøter i forkant av besøket i landsbyen, fikk vi presentert et problem som var voksende i Malawi.  Befolkningsveksten var svært stor (fra 4 mill. i 1964 til 17,5 mill. i dag) og de aller, aller fleste brukte vedfyring til matlaging.  Dette førte til at folk tok ut ved og sagde ned trærne til matlaging raskere enn hva tilveksten i landet var.  Utviklingsfondet i samarbeid med forskjellige organisasjoner og myndighetene i landet, påvirket lokalbefolkningen til å bruke vedkomfyrer for å koke på.  På det viset klarte de å redusere vedforbruket til en tredjedel.  Jeg fikk et bilde i hodet da jeg ble fortalt det om vedkomfyr lik vi hadde Norge for kanskje 100 år siden men da jeg fikk se den, ble jeg mektig imponert over hvor enkelt og genialt det var. 

Vedkomfyren var i realiteten kun en mur/kant av leire rundt bålet og som de satte kasserollene på.  Leiren magasinerte varmen og dermed reduserte de vedforbruket til ca. 1/3-del.  Dette enkle grepet, i lag med kunnskapen om viktigheten med treplanting, er en kjempeviktig nøkkel for å øke selvforsyningsgrad og levestandard for de lokale men også et stort men enkelt tiltak for å binde jorda, holde på fukten i den og for klimaendringene.

I løpet av uka fikk vi mange inntrykk og vi møtte mange stolte bønder. Vi fikk se lokale frøbanker, der de lånte for eksempel 1 kg såvarer, forpliktet de seg til å returnere 1,5 kg.  Vi så forsøksfelt der bønder møtte en formiddag i uka forutdanning.

 Vi besøkte blant annet en landsby som i kombinasjon med risproduksjon, hadde gravd ut fiskedammer for hand og drev med fiskeoppdrett.  Overskuddsfisken solgte de på det lokale markedet.  Jeg ble rørt over omtanken de hadde for de rundt seg.  En dame i den landsbyen sa de håpet på at overskuddet av fiskesalget, skulle gi dem muligheten til å forbedre levevilkårene for de handicapede i landsbyen. Luksus fikk vente, i et land omtrent uten fungerende velferdsordninger, var det viktig for dem å hjelpe de svakeste først.

Sterkt inntrykk gjorde også møte med folkene i det nå selvgående prosjektet «yong women can do it».  Deres innsats med støtte fra mødreorganisasjone med å bedre kvinnesynet blant folk, få unge damer som hadde droppet ut av skolen, kanskje fordi at de ble bortgiftet eller ble gravide tilbake på skolen.  En ung, energisk dame fortalte om hvordan hun hadde blitt drapstruet fordi hun jobbet hardt for å få unge jenter til å anmelde seksuelle overgrep og incest.  Noe vi tar for en selvfølge i Norge men i Malawi kunne en hel familie stå uten forsørger og hele livsgrunnlaget deres forsvant om far måtte i fengsel.  Det å la være å anmelde overgrep, kunne bety å overleve.  Det var ingen system for å hjelpe dem utover YWCDI.  Oppholdet i Malawi og opplevelsene jeg hadde der, har åpnet øynene mine til gangs over hvor viktig det er at vi i den vestlige verden bidrar i utviklingsland med bærekraftige tiltak som gir en livskvalitet til de som er involverte fra feilærnæring til å være mette og kan ta en utdanning og dermed selv bedre livskvaliteten sin.  Et bitte lite bidrag fra oss kan bety så voldsomt mye for den det gjelder!

 

I 2013 startet Bondelagets solidaritetsprosjekt med bønder i Malawi i Afrika, sammen med Utviklingsfondet. Samarbeidet bidrar til at bønder nord i Malawi kan øke matproduksjonen og få bedre livsvilkår. Klikk på linken til utviklingsfondet hvis du vil lese mer om Malawi-prosjektet, bønder støtter bønder. Her kan du også bidra med å gi symbolske gaver eller bli fast giver. På Norges Bondelag sine hovedsider finner du flere måter du kan støtte prosjektet på. Annethvert år sender Norges Bondelag og NBU en delegasjon nedover for å se hvordan prosjektet skrider fram og resultatene som oppnås.