Stort avlingstap

Fylkesleder Kari Åker har sammen med rådgiver Per-Anders Robertsen, og lokallagene fra Frøya og Hitra, deltatt på befaring i de mest utsatte områdene på Hitra.

- Vi er bekymret, uttrykker fylkesleder Kari Åker. Situasjonen er ute av kontroll, og det er ingen tvil om at dette rammer bøndene her hardt. Vi har sett eksempler på at enkelte bønder må høste dobbelt så mye, og vel så det, for å ha nok mat til egne dyr.

Har mottatt mange henvendelser

- Dette er ikke et nytt «fenomen». Dessverre later det til at vi nå har nådd tålegrensen, forteller en oppgitt Kari Åker.

Utordringene med beiteskader fra hjort baserer seg ikke kun på de økonomiske direkte tapene, men også ressursen som legges ned i å få til en god avling. Med tapt avling må det også brukes mer tid til pløying, kjøring, såing og høsting.

Det er ikke første gangen at disse utfordringene blir tatt opp, men med tall fra Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag SA, som har gjort beregninger på avlingstap, basert på beiteregistreringer, har vi nå god dokumentasjon og faktiske tall på tap.

For 4 brukere, for sesongen 2019, ble det registrert et avlingstap på i underkant av 360 000 kr. Arealet det ble regnet av var på til sammen 256,6 dekar.

Videre viser tallene at beitetrykket har gått hardest utover 2.slåtten, og at det på enkelte av prøvefeltene resulterte i tapt avling målt til å utgjøre så mye som 74,8%.  Detaljerte opplysninger utover dette kan fås ved å hendvende seg til oss på mail: trondelag@bondelag.no 

For å få fram de riktige avlingstapene ble det veid prøver/slått utenfor burene og sammenlignet med gjennomsnitt avlingsnivå for området. For 1. slått er det brukt 349 gram, og for 2. slått 228 gram som referanse.

- Å drive gårdsdrift på Hitra blir en tapssak, på alle mulige vis, om dette får fortsette.

Kraftig reduksjon i slaktevekt

I takt med at uttaket av hjort har økt i Hitra, altså antall felte dyr (om lag en dobling på 20 år), så har slaktevekten for 1.åringer, siden 1970-tallet hatt en reduksjon på 15-17 %. Totalt antall felte dyr har økt fra 449 i 1997, til 1024 i 2017.

Dette skyldes trolig den stadig økende bestanden, og mangelen på nok beiteareal. Man har også sett flere eksempler på at kjevestrukturen på hjorten har endret seg. Dette kan tyde på at maten hjorten foretrekker, har gått fra å være en blanding av grasarter, urter og nyskudd av trær (spesielt rogn), til et mer ensartet grasbasert kost. Hjorten er kjent for å tilpasse seg det utvalget som finnes på stedet den oppholder seg.

Hjorteviltportalen rapporterer også at for den totale hjortestammen, har vært en økning i Norge de siste 50 år, og finnes nå helt opp til Nordland fylke.

Må øke uttaket

Trøndelag Bondelag ønsker å jobbe for å skape fokus rundt økt uttak i året/årene som kommer.

Vi må jobbe strukturert for å få brukerne til å rapportere med «sett hjort», samtidig som uttaket må økes. Målet må være å få redusert stammen med opptil 50%, slik at vi kan få en sunn og frisk stamme, med god kondisjon og mindre skadegjøring på innmark. Totalt sett vil dette kunne være et pluss for alle brukere, også de som ønsker å drive aktiv jakt på hjorten.

- Alternativet er ikke et alternativ, da må alle de grasbaserte produksjonene legges ned her ute, påpeker Kari Åker.

Trøndelag Fylkeskommune er positive til et økt fokus på uttak. Runar Myrvang, rådgiver viltforvaltning, deltok på befaringsrunden som ble gjort i starten på juni 2020.

- Det er vel bare et tidsspørsmål om når man får sykdom, knyttet til tette og dårlig kondisjonerte hjortestammer? Fra vårt ståsted har vi nå en stamme som er alt for stor, i forhold til det arealet den går på, legger Kari Åker til.

Det er viktig å også legge til at hjorten ikke kun er en utfordring på Hitra, men også Frøya, og stadig økende ekspansjon flere steder innover i landet.