I 2011 har prosjektet tatt ut surfôrprøver hos alle brukerne, til sammen 49 prøver. Norsk landbruksrådgivning planlegger videre uttak av prøver kommende sesong og vil etter hvert sitte på mye dokumentasjon av det økologiske grovfôret.

En intervjuundersøkelse gjennomført av NLR av alle økologiske melkeproduksjonsbruk i Trøndelag i starten av prosjektet viste tydelig at produsentene fokuserer på godt grovfôr, og at det er et gjennomgående ønske om i størst mulig grad å være selvforsynt med fôr. Et annet fellestrekk med mange av disse brukene er at de har vokst fort i størrelse gjennom aktivt kvotekjøp fra Staten de siste årene. Større melkekvoter skal altså fylles med godt og nok egenprodusert fôr. Dette krever ei bevisst fôrplanlegging, der kjennskap til kvaliteten på eget fôr er avgjørende. Ser man på de 49 fôrprøvene fra eksempelbrukene er det et stort spekter i hva som dyrkes. I tillegg til det tradisjonelle grovfôret er det gjort analyser av krossa korn, erter og flere varianter av grønnfôr. Altså består fôrrasjonen til den økologiske melkekua av mer enn bare silo, rundball og kraftfôr, skriver Trond Petter Ristad i en artikkel fra NLR.

Kostnader knyttet til grovfôret utgjør mye økonomisk på det enkelte bruk. Å utnytte dette fôret, som koster penger, er en svært viktig faktor for å kunne ta ut marginer i melkeproduksjonen. En god del av surfôrprøvene er også analysert for mineralinnhold, som også kan si oss noe om forholdet mellom gjødsling og næringsinnhold.

Grassurfôret i Trøndelag for 2011 ble i stor grad slått under gode innhøstingsforhold, og generelt kan man si at de med målsetting om å høste fôr med høyt energinivå, altså høy fôrenhetskonsentrasjon, klarte det. Har du fokus på utvikling i enga, gjør klart slåtteutsyret tidlig, og har over snittet interesse for værvarselet på yr.no, da kommer du langt! Selvsagt er det stor variasjon i energinivå blant alle disse prøvene, som gjenspeiles i at det er stor variasjon mellom bruk, og at mengde fôr også har stor betydning. Generelt ser man at 2. slåtten hadde noe høyere energikonsentrasjon enn førsteslåtten, skriver Ristad i artikkelen.

En vanlig karakteristikk av proteininnholdet i økologisk grovfôr er at det er lavt sammenlignet med konvensjonelt fôr, og at andreslåtten har høyere proteininnhold enn førsteslåtten. Gjødslingsnivået med nitrogen er lavere i økologisk drift, og dermed færre byggeklosser for dannelse av protein. Dette bekrefter også fjorårets prøveresultater, og mange av prøvene vil betegnes som middels til lave med tanke på innhold av råprotein. Forskjellen mellom slåttene var i følge NLR derimot nokså liten, mer kløver i gjenveksten etter førsteslått gir som regel positivt utslag på PBV og råprotein, men var ikke så tydelig i 2011. Sannsynligvis kommer dette av et par tøffe vintre.

 

Les hele artikkelen her