Ordfører, gode årsmøte

Landbruket har og vil alltid være ryggraden i Distrikts-Norge slik vi kjenner det, og det landbruket har vi bygd på den Norske landbruksmodellen, som har stått støtt på de firegrunnpilarene; forhandlingsinstituttet, importvernet, markedsbalanseringa og juridiske virkemidler.

Det er jordbrukets samvirkeorganisasjoner som har ansvaret for markedsreguleringen, det og mottaksplikten er en forutsetning for landbruk i hele landet, dette systemet har fungert godt, og har sikret landbruk, og foredlingsindustri i hele landet, og gjennom det sørget for god matberedskap.

Dette systemet har vært under press lenge, både gjennom konkurranse fra import, effektivisering i landbruket som har ført til færre gårdsbruk, og økt konkurranse i foredlingsindustrien som igjen har ført til økt sentralisering. Dette gjør at det å ha landbruk over hele landet, har blitt svekket over tid, og dermed også matberedskapen.

Hvorfor starter jeg her? Jeg tenker matberedskap og distriktsutvikling kommer til å bli viktige temaer fremover, for når jeg hører forsvarets og statsforvalterens inngang til temaet forstår jeg at her har vi en kjempeoppgave foran oss, deres fokus er på distribusjon og beredskapsbutikker, det er ingen tanke for hva du skal distribuere, og hva du skal fylle beredskapsbutikker med. Ørland flystasjon ser på å ha mer av reko ringer og bondens marked, som en mulighet til å sikre deres tilgang på råvarer, og etterspør mere samarbeid mellom bønder for å sikre leveranser??

Dette fokuset betyr at vi må synliggjøre på en bedre måte at vi allerede har det forsvaret etterspør,  vi har samarbeid mellom bønder for å sikre leveranser,….  samvirkebedriftene våre, som sikrer gode matberedskapssystemer her i landet, som jeg refererte til i starten av dette innlegget, det og den Norske landbruksmodellen som faktisk er rigget for å sikre matberedskap, det er den vi må bygge sterk igjen, vi må sørge for at vi har bønder og foredlingsanlegg i hele landet, for det er det som er matberedskap! Det kommer til å løse Ørland hovedflystasjon sin tilgang på råvarer også.. gjennom allerede etablerte systemer.

Å lykkes med dette er en samfunnsoppgave, det må politisk vilje til, samfunnet må evne å se den samfunnsøkonomiske verdien i å styrke de økonomiske og velferdsmessige vilkårene, slik at gårdene og foredlingsanleggene ikke svekkes ytterligere, og samtidig  må vi bygge opp igjen det vi de siste 30-40 åra har revet ned.

Vi har levd i fred og fordragelighet så lenge at, begrepet beredskap har samfunnet valgt å ta ut av ligninga, og ved å gjøre det, kunne vi globalisere og effektivisere med mål om billigere mat og tjenester, lavere kostnader til viktige samfunnsfunksjoner osv.

Så plutselig, våknet vi opp til en annen virkelighet, hvor beredskap plutselig ble meget aktuelt igjen, som jeg sa i møte med stortingsbenken i februar, da må begrepet beredskap tilbake inn i ligninga igjen, det krever at vi må begynne å tenke annerledes når det kommer til samfunnsoppbygginga, og det krever mer politisk styring.

Det var en litt overordna start, men hva med oss? hvordan kan vi i Trøndelag bondelag jobbe med dette som bakteppe? Vår oppgave er å jobbe for gode vilkår for det trønderske landbruket, et meget variert landbruk både når det gjelder produksjoner og geografi. Vi har over tid kjent på at vi er i ferd med sakke akterut økonomisk når vi sammenligner med de mer gunstige sonene i sør-Norge, og vi har kjent på at vi ikke blir hørt når vi har løftet denne problemstillingen.

For referansebrukene viser bedre økonomi i sør, og det samtidig, som det som har lett for å bli kalt distriktssatsinga, kun gjelder sonene fra nordlandsgrensa og nordover….og det fører til at vi i Trøndelag, lett kan havne mellom to stoler.

Etter et initiativ fra Inderøy Bondelag fikk vi på plass finansiering og bestilte en rapport fra NIBIO som skulle se på om det vi kjent på stemte, og se på mulige årsaker til forskjellene. Det viktigste med rapporten er i mine øyne at den viser en trend i at distrikts og grovfor profilen på overføringene svekkes over tid, det fører til en sentralisering av landbruket som er uheldig, ekstra uheldig med tanke på det jeg startet med, altså beredskap.

Det er momenter i rapporten vi skal ta til oss mtp forbedringspotensiale i Trøndersk landbruk, og det er momenter Bondelaget sentralt bør ta til seg, når det kommer til fordeling av midler. Da vi startet dette arbeidet i Trøndelag, begynte Bondelaget sentralt å se på denne problemstillingen også, som dere så i studieheftet til jordbruksforhandlingene.   I motsetning til NIBIO rapporten er det utvikling i produksjon, og ikke økonomi som ligger mere til grunn der.

Som en oppfølging av rapporten hadde vi et møte med forhandlingsutvalget og deler av administrasjonen sentralt før årsmøtet, der fikk vi en god diskusjon rundt funnene i begge rapportene og jeg opplever en forståelse for utfordringene NIBIO rapporten tar for seg, men her MÅ vi allikevel holde trykket oppe skal vi sikre at Trøndelag ikke havner mellom to stoler!

Dette var en klar beskjed til dere som blir med videre!

Disse to tingene, NIBIO rapporten, og beredskap etter uvær og økende uro i verdensbilde er det som i størst grad har berørt arbeidet i Trøndelag Bondelag det siste året, ja sånn sett bort fra klima da, som de siste årene, og også fremover blir viktig.

Når vi nå er inne på klima, vi undertegnet en klimaavtale med staten for noen år siden, da var vi veldig fornøyd med oss selv, som første næring med en slik avtale,… jeg er redd det ble en sovepute for oss, som sammen med covid og nedstengning av samfunnet, samt krigen i Ukraina, gjorde at vi aldri kom ordentlig i gang med arbeidet, å nå er vi på etterskudd og jeg må nok en gang oppfordre de som ennå ikke har gitt samtykke til klimakalkulatoren og mottatt klimarådgivning om å gjøre det.

Kalkulatoren er ikke god nok, får jeg høre, nei den er ikke det, men for at den skal bli god nok må vi ha mere data inn. Klimaselskapet etterspør altså mere data for å kunne forbedre klimakalkulator, samtidig sier bonden at han ikke vil ta den bruk før den har blitt bedre, så her står vi da, i en umulig skvis…  så, folkens, ta ansvar, gi samtykke og ta den i bruk, for det er den eneste måten å få den bedre på!

Boaver, som metanhemmende forråvare…. Her sa markedet og mange av medlemmene våre fra, jeg tror ikke det blir mulig å innføre nå,… men kampen er da vel ikke tapt av den grunn?  Våre medlemmer gjør mange gode klimatiltak på gården hver dag… de må synliggjøres, vi må vise politikerne at vi jobber godt med klimatiltak også uten boaver som virkemiddel!

Som jeg var inne på, så har uvær preget det siste året, med tre kraftige stormer som til sammen rammet mesta hele fylket, og et ras som delte Norge i to,… her ble Bondelagets styrke og nettverk synlig, en stor takk til lokallaga og enkelt medlemmer som har bidratt med å redusere skadene, på flere måter, som f.ex utlån av aggregater, opprydding, og ikke minst stillet grunn for bygging av midlertidige ferdselsårer.

Klima ja, i februar opplevde vi, som i 2014 en lyngbrann midtvinters, kombinasjonen kuldegrader, vind og ingen snø, gjør at all finska er tørr og brannfaren stor, det resulterte i en relativt stor brann på oksvoll i Ørland kommune, her stilte også bøndene opp med frauvogner for å spre både Frau og vann for å begrense spredningen, de sto også for evakueringa av  dyr bort fra det utsatte området. I ettertid ser vi at dette gav oss mange læringspunkter i hva som trengs, og hvordan kan utvikle samhandlinga under slike hendelser. En stor takk til de involverte for innsatsen.

Når vi nå er på Ørland, arealsaker har vi også brukt ressurser på, den potensielt største er nok Flystasjonen på Ørlandets ønske om utvidelse på rundt 1300 daa. Men utover det, foreslås stadig nedbygging av dyrkajord i kommunene i Trøndelag, her må dere i lokallaga være våkne, slik som i dette tilfellet Ørland Bondelag, for vi i fylkeslaget har ikke mulighet til å følge med på alle arealsaker i kommunene.

Rovdyr er et stadig tilbakevendende problem, like sikkert som at beitesesongen kommer hvert år, dukker rovdyra opp, for sesongen 25, har jeg lyst til å skryte av rovviltnemda i region 6, de har vært på problemene og skjønt behovet for uttak, som gjorde at vi nok reduserte tapene kraftig, her bør også skadefellingslagene nevnes, de er dyktige og har opparbeidet seg en kompetanse som gjør at fellingstillatelsene effektueres raskt.

Ellers har året vært preget av politisk oppfølging i forkant av stortingsvalget. Vi inviterte alle listetoppene til gårdsbesøk – ett parti av gangen. Det ga mange gode samtaler mellom bøndene vi besøkte, oss og politikerne. Målet med arbeidet har vært å bygge gode relasjoner og styrke forståelsen for landbrukets viktige rolle i samfunnet.

Med den sammensetningen vi nå har fått på Stortinget, blir det trolig enda viktigere å følge politikerne tett. Når alle partiene på rød-grønn side, med unntak av Arbeiderpartiet – er omtrent jevnstore, vil det bli mer sak-til-sak-arbeid. Arbeiderpartiet kan hente flertall fra ulike partier, og det krever at vi er aktive, synlige og tydelige i hver enkelt sak.

Jeg anbefaler dere som ennå ikke har gjort det å lese årsmeldinga, da den gir dere et bredere innblikk i hva vi, og lokallagene har jobbet med det siste året, mye mer enn det jeg er innom her.

Som alle andre steder, skal det spares penger i Bondelaget også, det resulterte i et effektiviserings prosjekt, PRIO, som skulle se på muligheter til å kunne rasjonalisere driften av Bondelaget, her var det forslag om å redusere fra 2 til ett kontor i Trøndelag blant annet, samt en regionmodell med administrativt samarbeid over fylkesgrensene. Takk til lokallagene som gav oss mange høringssvar, og godt grunnlag for oss å skrive høring på.

Resultatet ble at kontorene i Trøndelag består, og Trøndelag består som egen region på grunn av størrelsen på fylket. Så langt  har PRIO kun sett på den administrative delen av bondelaget, det er satt ned et utvalg som skal se på de tillitsvalgtes organer nå fremover. Her er det en grunn til å rope et varsko, for her er det forslag om å redusere medlemmene i de største fylkeslagene sin påvirkning gjennom å øke antallet medlemmer pr årsmøteutsending bl.a. så vær våken og delta aktivt med innspill.

Vi ser en økning i antallet unge på veg inn i næringa, dette er en gledelig utvikling, mange av disse velge å melde seg inn i Bondelaget ser vi også, i mine møter med disse hører jeg ofte at de er opptatt av velferdsordningene.

"vi vet at vi ikke blir rike av å satse i landbruket, sier de, men vi vil ha de samme sosiale rettighetene som vennene våre på utsiden av næringa"

Dette skal vi ta på alvor, den kampen må vi som har vært med en stund, ta på vegne av de som er på tur inn i næringa.

Det har gått et år nå, siden jeg fikk årsmøtets tillit til å lede Trøndelag Bondelag, jeg kikker tilbake på et år med et styrekollegie som har jobbet godt sammen, som har bidratt til å gi retning, til å holde stø kurs med de sakene som er viktigst for Trøndelag, for det å opptre samlende, med stø kurs, og lite vingling, det må til, hvis vi skal forvente å bli lyttet til.

Jeg sitter igjen med takknemlighet når jeg tenker på alle de gode og konstruktive møtene med bønder og tillitsvalgte rundt om i hele Trøndelag, folk som bruker av sin egen tid på fellesskapet, som bruker av sin egen tid for å skape samfunnsgoder vi alle har nytte av. Tusen takk til alle dere, Bondelaget og landbruket er helt avhengig av at noen tar på seg tillitsverv skal vi greie å utvikle organisasjonen videre.

Jeg ønsker også å trekke frem kvardagsbondelaget, altså jobben i lokallaga, og ikke minst gjengen på kontoret som jobber med alle mulige saker gjennom året, som ingen legger merke til, men som hadde blitt veldig synlig om de ikke ble utført.

Vi har som sakt jobbet godt i fylkesstyret det siste året, vi har jobbet godt mot politikere, skapt gode relasjoner som kommer til å bli nyttige i jobben med å løfte Trøndelag fremover, vi har også gode relasjoner til Statsforvalteren og det fylkeskommunale apparatet og samhandler godt med de.

For meg slutter reisen nå, det er vemodig, jeg skulle gjerne blitt med videre, jeg fikk som kjent et nytt hjerneslag i fjor, som har ført til at dagsformen varierer mye.  Engasjementet og lysten til å bidra, er der fremdeles, men rollen som fylkesleder blir for krevende. Da er det godt å vite at vi har mange gode tillitsvalgte som står klar til å ta stafettpinnen videre.

Da gjenstår det bare å ønske alle sammen et godt årsmøte!

Og takk for oppmerksomheten.