Rovdyrpakka: Dette betyr den for Trøndelag
Vi unngår både rovviltklagenemnd og sammenslåing av regioner.
Nestleder i Trøndelag Bondelag, Erlend Fiskum, er lettet over beslutningen som ble vedtatt på Stortinget i går.
- Det er bra å evne en opposisjon som hindrer utvikling i feil retning. Situasjonen er ekstra dramatisk for oss i Trøndelag, med en såpass stor og tung rovdyrregion.
Han tilføyer at det er gjort et godt stykke arbeid og det er jobber lenge med dette, og nettopp derfor kan vi kalle det en seier.
- Dette viser at jobbing over lang tid kan påvirke politikken. Det er derfor et skritt i riktig retning for å føre politisk flertall. Det politiske flertallet ha gang på gang blitt overstyrt tidligere, men ikke denne gang.
Ny rovdyrpolitikk
Tirsdag gikk Ap, Frp og Sp sammen i energi- og miljøkomiteen og dannet flertall for ny rovdyrpolitikk. Dermed blir det ingen uavhengig klagenemnd. Klagenemnda skulle behandle klager på jaktkvoter og skadefelling på rovdyr, og skulle bestått av fagper
soner uten organisasjons- og partstilknytning.
- Viktig at dette ikke gikk gjennom. Forvaltninga har gjemt seg bak statsråden og vise verca. Vi kommer ingen vei om den ene parten «skylder» på den andre. Avgjørelsene skal tas politisk. Det de har jobbet med frem til nå er å prøve å tilpasse regelverket etter praksis, noe som blir helt feil, og kunne fått alvorlige følger, påpeker Erlend Fiskum.
- Mye av det som foregår i Trøndelag, har medført klager, det har vært mange klagebehandlinger knyttet til skadefelling, nettopp fordi vi har store utfordringer. Det er bra at dette blir et politisk ansvar, uttaler styremedlem i Trøndelag Bondelag, Gunnar Alstad. Han påpeker også at de foreslåtte endringene ville gjort denne klagegangen krevende og mer komplisert.
Dagens rovviltregioner forblir
En annen seier for Bondelaget var at dagens rovviltregioner blir stående. Regjeringen foreslo å gjøre rovviltregionene større enn de er i dag.
For Trøndelag sitt vedkommende vil det bety at Region 6 består, og vi ikke blir slått sammen med Norland, som var det opprinnelige forslaget.
- Det er essensielt at det finnes en nærhet mellom forvaltning og de berørte områdene. Med større regioner ville vi fått større avstand til forvaltningsinstansene. Det kunne ha endt med at forvalterne ikke kjenner de områdene de skulle forvalte. LOKAL kjennskap er altså alfa omega, utdyper Erlend Fiskum.
Styremedlem i Trøndelag Bondelag og sauebonde i en av norges største sauekommuner (Oppdal), Eivind Såstad Mjøen, legger ikke skjul på at dette vedtaket har stor betydning for næringa og for alle som har dyr på beite.
- Disse forslagene kunne blitt katastrofale. Vi ville blitt del av stort nytt konfliktområde, og sannsynsligvis ville bestandsmål og yngleområder for bjørn blitt flyttet geografisk. Dette ville ført til nye utfordringer og tap av beitedyr innenfor beitepritoriterte områder.
Han legger til at vi i Trøndelage allerede har en god dialog med roviltnemnda, og landbruket sine utfordringer blir tatt i betraktning. Han peker på at for 2 av de 4 store, så er bestandsmålene nådd, noe som tyder på at dagens forvaltning fungerer.
- Noe vi faktisk har klart i Trøndelag er å skape en viss forutsigbarhet. Planen må nå kunne få stå i ro, sånn at vi vet hva vi forholder oss til. Spesielt med tanke på bjørn.
Les resten av denne saken på Norges Bondelag - Dette er «rovdyrpakka»
