Av Synnøve Vatn, Animalia

Høsten 2023 ble et stadig større antall besetninger båndlagt pga. mistanke eller påvisning av ringorm i Trøndelag. Tiltak på mange fronter har vært effektive til å bremse videre spredning. Sanering er nå ferdig gjennomført i 9 av de 19 dyreholdene med påvist smitte. Det er per 18. desember kun en utredning av mistanke om ringorm i Trøndelag. Det er lov å være optimist og tro at situasjonen i Trøndelag er under noenlunde kontroll, selv om vi må være forberedt på nye tilfeller.

Tiltak for å hindre smitte

I mai 2023 ble ringorm påvist i 2 dyrehold i Trøndelag. Utover høsten ble smitte påvist i stadig flere dyrehold og antall kontakter og mistanker økte. I begynnelsen av november 2023 satte næringa i verk egne tiltak for å Kart over sonene gjeldene fra 1.1.2025. Gul sone og hhv. rød sone Røra og Leksdal.støtte opp under Mattilsynets tiltak. I første omgang ble det besluttet full frys av livdyromsetning i kommunene Verdal, Steinkjer, Inderøy og Levanger. En måned senere ble sonene revidert, og det ble differensiert i rød og gul sone.

I starten av 2024 ble den røde sona delt i to, en rød sone «Røra» og en rød sone Leksdal. På denne måten ble livdyrsalg fra dyrehold med økt risiko for smitte stoppet. De siste tre tilfellene ble påvist i besetninger fra de to røde sonene og fra en besetning som var på «OBS-lista» pga. livdyrkontakt med smitte dyrehold. Krav for både gul og rød sone fra 1. januar 2025 kan du ser her.  

I samme periode har produsentene og veterinærer i Trøndelag hatt økt fokus på hudforandringer og bidratt til sjukdomsbekjempelse gjennom å melde fra om mistanker. Totalt har Mattilsynet ved utgangen av 2024 inspisert totalt 156 besetninger og prøvetatt dyr i 148 besetninger av disse siden den første påvisingen i mai 2023. 

Mange produsenter har også gjort kloke tilpasninger i beitebruk slik at risiko for smitte gjennom sommeren 2024 har vært redusert ytterligere.

Smitteveier

Det er noen tydelige spredningsmønster i Trøndelag. Innen og mellom de to røde sonene har det vært lokal spredning av smitte og flytting av dyr mellom soner. Det er flere smittekontakter mellom flere av dyreholdene og det er derfor delvis vanskelig å vite akkurat hvordan smitten har skjedd i alle dyrehold. Men bildet stemmer med det man ser ved de fleste smittsomme sjukdommer det det er økt risiko for smitte i et nærområde til smitta dyrehold. Ut av de røde sonene fremstår livdyrsalg som svært sannsynlig smittevei. 

Sanering

Ringormsporer er svært motstandsdyktige og kan overleve i mange år under kalde og tørre forhold. Sanering av bygningsmasse er derfor krevende og svært kostbart. Første ledd i sanering er å vaksinere alle dyr og stoppe oppformering av ringormsmitten. Mattilsynet pålegger sanering (inklusive vaksinering) samt godkjenner saneringsplaner, vask før desinfeksjon og fullført sanering. Så er det en logistisk utfordring å kunne slippe dyr på beite som ikke utgjør en smittefare i perioden der vask og desinfeksjon pågår. Dette gjelder særlig melkebruk der dyra skal inn og ut hver dag. Mattilsynet benyttet egne saneringsteam og hadde ekstra folk på jobb for å kunne gjennomføre kontroller og godkjenninger gjennom sommeren 2024. Å etablere en standard for hva som var godt nok, håndtere utfordringer rundt rust osv. var krevende for alle parter i en situasjon der tidskjema for saneringsprosessene var stramme. Både privatpraktiserende veterinærer og lokale ressurspersoner i bransjen har bistått produsentene med å lage saneringsplaner og gjennomføring av saneringen. 

Økonomi

I Trøndelag ble det i desember 2023 fremforhandlet en ordning mellom Bondelaget og Gjensidige som gjorde at de fleste som hadde sykdomsforsikring fikk erstatning av tapt inntekt fra livdyrsalg pga. næringas soner. Andre forsikringsselskap fulgte etter og tilbød samme løsning. (Dialog mellom Bondelaget og Gjensidige har gitt bedre forsikringsvilkår - Norges Bondelag). Det ble også bevilget midler gjennom Jordbruksavtalen 2024 som gjør det mulig å søke om refusjon av kostnader til vaksinering Refusjon etter ringormvaksinering - Norges Bondelag
Erfaringene fra Trøndelag tyder imidlertid på at kostandene til sanering langt overgår dekningen gjennom forsikring. For produsenter som får påvist ringorm innebærer det en enorm ekstrabelastning både økonomisk, arbeidsmessig og mentalt å gjennomføre en sanering. En egen lokal forening er etablert for produsenter med påvist smitte i dyreholdet og ivareta hverandre og felles interesser. Dessverre har flere produsenter sett seg nødt til å avslutte dyreholdet pga. ringormsituasjonen. 

Hva skjer i 2025?

Vi går straks inn i et nytt år, med ønske om et år uten nye tilfeller av ringorm. Foto: MattilsynetGul sone er redusert med effekt fra 1.1.2025. De røde sonene er områder med lokal smittespredning og basert på erfaringer fra Rogaland er det fornuftig å holde fast på disse sonene til sanering er gjennomført i alle dyrehold og det er passert to beiteperioder med en påfølgende høst. Så er det fortsatt økt risiko for uoppdaga smitte i rød sone og gjenværende gul sone som kan påvirke næringas vurderinger i fremtiden. De etablerte sonene er krevende og kostbart for de som driver livdyrsalg som en del av driften. I Rogaland var det økning i forekomst flere år på rad før de samla tiltakene fikk tilstrekkelig effekt. Det er viktig å holde fast ved sonene til det er rimelig sannsynlig at all smitte er avdekket. 

Oppsummering

Året 2024 har vært et svært krevende år med påvisinger, omfattende kartlegginger, krav til livdyromsetning og planlegging og gjennomføring av sanering. Den økonomiske situasjonen er svært belastende, og totalbelastningen er betydelig for de som har fått påvist ringorm i besetningen sin.  
Heldigvis ser det ut til at de samla tiltakene har vært effektive i å hindre videre smittespredning. Det er fortsatt økt risiko for påvising av smitte i sonene. Fortsatt forståelse for de smitteforebyggende tiltakene som gjennomføres og årvåkenhet for symptomer er viktig for å begrense tida til vi er tilbake i en normalsituasjon.