Revolusjon eller revisjon
Forenklingsutvalget la mandag fram sin rapport, uten å komme med en klar anbefaling om forenkling av virkemidlene. I stedet lanseres to alternativer: Revolusjon eller revisjon.
- Før gjerdene rives ned, må vi spørre oss om hvorfor de er satt opp, sier første nestleder Kristin Ianssen i Norges Bondelag, og siterer nordtrønderen Jon Leirfall.
Ianssen er Bondelagets representant i forenklingsutvalget, som har vært ledet av fylkesmann Lars Sponheim i Hordaland. Landbruksdirektør Kirsten Indgjerd Værdal hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også sittet i utvalget.
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) sa under overrekkelsen at regjeringa vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser.
- Da er forenkling helt sentralt. Virkemidlene i jordbruksavtalen må være så enkle og oversiktlige som mulig. Det gir en enklere hverdag for bøndene og mindre byråkrati, sa han.
Advarer mot endringer
Kristin Ianssen advarer mot endringer for endringenes skyld. Hun sier at de aller fleste forenklinger innebærer ei omfordeling og gir mindre mulighet til å målrette landbrukspolitikken opp mot vedtatte mål.
- Virkemidlene i landbrukspolitikken er utformet for å nå visse mål. De gir oss mulighet til å drive en målretta landbrukspolitikk og tilpasse oss endringer i for eksempel klimaet. Ved å fjerne for mange virkemidler, sier vi som næring fra oss forhandlingsrommet vårt og verktøykassa tømmes for verktøy, sier Ianssen.
100 ordninger
Arbeidsgruppas mandat var å gjennomgå jordbruksavtalens tilskuddsordninger, med sikte på et enklere og mer oversiktlig virkemiddelsystem. Markedsordningene under Omsetningsrådet og kvote- og prisutjevningsordningen for melk er ikke omfattet av mandatet.
Jordbruksavtalen har i dag over 100 ordninger. Om lag 9,5 milliarder kroner av jordbruksavtalens vel 14 milliarder kroner utbetales over 6 ordninger, påpeker arbeidsgruppa i sin rapport.
Gruppa har arbeidet ut fra to synsvinkler:
- Revolusjonsalternativet: Hvordan et virkemiddelsystem kunne bygges opp helt fra bunnen.
- Revisjonsalternativet: Hvordan det gjeldende virkemiddelsystem kan forenkles.
I revolusjonsalternativet tas det utgangspunkt i et system basert på 8 hovedordninger, derav sju tilskuddsordninger med mindre differensiering enn i dag. Den åttende ordningen som ivaretar nasjonalt ansvar og infrastruktur, videreføres uendret.
Ved å gjennomføre "revolusjon" vil ordninger på til sammen 4 milliarder kroner bli avviklet og bevilgningene overført til de 8 hovedordningene. Følgende ordninger vil da bli avviklet: velferdsordninger, investerings-, beite, prisnedskrivings- og frakttilskudd.
Ordninger på 1,1 milliard kroner vil bli holdt uendret og overført gruppen for "nasjonalt ansvar".
"Det finnes ikke modellverktøy som er godt egnet til å analysere de samlede virkningene av slike omfattende endringer som det er lagt opp til i dette alternativet", heter det i utvalgets rapport. Bergeninger tyder på at det skal være mulig å gjennomføre endringene med "relativt moderate omfordelingseffekter".
Mindre målretting
"Mest usikre er konsekvensene i sentrum/periferi-dimensjonen innenfor sonene for distriktstilskudd som følge av å erstatte frakttilskudd med økte distriktstilskudd", heter det i rapporten.
I revisjonsalternativet har gruppa lagt fram en meny av mulige forenklingstiltak, uten å anbefale eller prioritere. Gruppa mener at avveiing av mål- og interessekonflikter må skje i ordinære politiske prosesser.
Men det påpekes at en mer radikal forenkling vil gi et mer grovmasket system. Det gir mindre mulighet til å påvirke tilpasningen mot mer spesifikke og detaljerte mål og hensyn, og til omfordeling av tilskudd og påvirkning av både produktpriser og kostnader på den enkelte gård.
