Det skjer så mye spennende på Skjetlein videregående skole. Skolens egen «Reodor Felgen» alias assisterende rektor Stefan Preisig med astrofysisk bakgrunn har fått på plass et internasjonalt samarbeid med Sintef og NTNU i Trondheim og laboratorier og institutt i Tyskland:  Hochschule Geisenheim, RWTH Aachen og Ithaka Institute of Carbon Intelligence. Onsdag før vinterferien fikk vi være med på oppstarten av forsøket. - Mange jobber med å redusere utslippene av klimagasser, deriblant CO2, men ikke så mange jobber med å tilbakeføre CO2, lagre det og bruke det til noe nyttig, sier en Stefan. Dette kalles en karbon-negativ prosess.

Prosjektet som innebærer bruk av pyrolyse på organisk materiale, omdanner biomassen til biokull, som deretter kan brukes til å forbedre kulturjorda som vi alle er avhengige av. Dette kan f. eks. innebære at trevirke som ellers ville blitt brent eller omdannet til CO2 gjennom naturlig forråtnelse, blir omdannet, lagret og deretter spredt på jordene for å øke humusinnholdet. Katrine fra NTNU og Sintef skal bistå forsøket. Her viser hun effekten biokull i jorda kan ha på planter. Hun forteller om porøsiteten og den enorme overflata biokullet får, og dermed biokullets enorme evne til å binde næringsstoffer.

Dette høres enkelt ut, men i praksis er det noen utfordringer som må løses før det er en metode som kan brukes i stor skala. I Australia, USA og i noen land i Europa er det forsket mye på biokullproduksjon, og nå er Skjetlein og Sintef med partnerne i Tyskland og Sveits i gang med et utviklingsprosjekt. Dette prosjektet innebærer videre arbeid både med innhenting, lagring og bruk av karbon, med hovedvekt på hvordan karbonet kan brukes til å forbedre jordkvaliteten. I veksthusene på Skjetlein vil det nå vokse opp planter der jorda er beriket med ulike typer og mengder gjødsel og biokull for å se hvordan plantene vokser og hvordan karbonet forblir i jorda. Gjennom systematisk testing vil man komme frem til hvilke sammensetninger som har den beste effekten som jordtilsetning.

Torgrim Daling tenner opp i biokull-reaktoren. Stefan og Katrine følger nøye med.

Driftsleder ved skolens gårdsbruk, Torgrim Daling, er også involvert i mye av det som skjer på skolen. Jorda ved skolen er drevet økologisk i mange år, og alt ligger til rette for etter hvert å ta i bruk biokull. Forskningsprosjektet og forsøket som skal gjøres i drivhuset på Skjetlein går ut på å blande gjødsel fra ku, og gjødsel fra høner med to typer biokull: Egenprodusert på Skjetlein og biokull produsert av Sintef. Og ei blanding skal bare ha vann. Tilsammen er det seks blandinger som skal testes ut på spinat.

Elevene som går VG2 på Forskerlinja (landbruk med realfag) på Skjetlein vgs har meldt seg frivillige til å være med å gjennomføre forsøket som går over nesten ni uker. Det betyr at de i helger og påskeferie må jobbe "turnus", og de må være nøyaktige slik at alt blir riktig. Plantene skal måles og veies underveis, og de skal vannes med riktig blanding med riktig mengde av de ulike blandingene.

Kjempespennende, sier Jesper-Amadeus Hansen, og forteller ivrig om næringsstoffer som tilføres jorda og karbon som blir lagret i jorda, om oksygen i vannet. Han tror en av gjødseltypene vil skille seg ut, og er spent på om forsøket vil gi det svaret. Jeg spør han om den hjemmesnekra reaktoren, og han svarer at reaktoren fungerer til vanlig bra, men at det hadde vært kult om skolen også hadde hatt en "proff" biokull-reaktor.