Oi! Matseminar 2025

Oi Matseminar ble åpnet av Tomas Iver Hallem fra Trøndelag Fylkeskommune. Fylkesleder Jørn Magne Vaag har vært en del av programkomiteen til årets matseminar. Sammen med flere har de satt sammen et fullspekket program som knuser noen myter og har fokus på Trøndersk matproduksjon i et beredskapsperspektiv.

Programmet startet med å slå ned noen myter. Randi Nygård Grøntvedt ga oss svaret på om det er farlig å spise fisk mer enn to ganger i uken. Representanten fra SjømatNorge var klar i sin tale om at det ikke er farlig å spise fisk mer enn to ganger i uka. Grøntvedt uttrykker at det faktisk er veldig sunt å spise fisk mer enn to ganger i uken, både som pålegg og til middag. 

Heidi Jostein Skreden fra TINE ga oss svaret på spørsmålet mange av oss har fått eller hørt i løpet av sommeren. Er det farlig å drikke melk fra kyr som har spist metanhemmende fôr? Skreden var tydelig på at svaret her er nei. Metanhemmende fôr er ikke farlig for kua, ikke farlig for bonden og heller ikke farlig for forbrukeren. Metanhemmende fôrvarer handler i bunn og grunn om politikk. Det er dermed ikke kua som er problemet, men kua kan være en del av løsningen oppsummerer representanten fra TINE. 

Kristin Børresen fra Graminor deltok for å svare på spørsmålet; er det umulig å få norske bønner fra norske bønder? Børresen mener det helt klart er mulig å få bønner fra norsk bønder. All matberedskap starter med genetikken, og de siste årene har vi fått utviklet åkerbønner som egner seg til å produsere i de norske forholdene. Åkerbønder har både blitt enklere å dyrke og høste de siste årene og egner seg godt til vekstskifte. 

Erik Hognes sjømatsrådgiver fra INAQ kom for å gi oss svaret på spørsmålet; Er all oppdrettsfisk egentlig fra Brasil? Svaret hans er derimot noe mer usikkert for fisken er ikke fra Brasil, men er avhengig av en andel av importert fôr. Oppdrettsnæringen har en stor utfordring når det kommer til norskandelen i fôr. Samtidig kan ny teknologi og forskning gi oss mulighet til å i større grad ta i bruk fôrråvarer fra restråstoff og nye fôrråvarer som tang og tare.

Administrerende direktør for Stiftelsen Norsk Mat, Anne Mette Johnsen snakket om myten; Norske forbrukere er ikke opptatt av sunn og kortreist mat. Johnsen mener at den norske forbrukeren er veldig opptatt av kortreist og sunn mat. Samtidig trekker hun fram en rekke faktorer som vi forbrukere står ovenfor når vi går i matbutikken. Forbrukeren er opptatt av om maten er fersk og frisk, pris, sunnhet, opprinnelsessted, naturlige råvarer og kjennskap til råvaren.

Trøndelag Bondelag gjennomførte et Kahoot om den norske landbruksmodellen med de fremmøtte. Her var det både spørsmål om hva hovedmålet med den norske landbruksmodellen er og hvordan bondens inntektsvilkår fastsettes. 

Leder i Norges Bondelag Bjørn Gimming hadde også tatt turen opp til Trøndelag for å delta på matseminaret. Fra scenen hadde han en samtale med konferansier Nils Heldal. I samtalen trakk bondelagslederen fram at det blir en krevende jobb å øke matproduksjonen i Norge. Matproduksjon er en biologisk prosess som ikke kan skrus på over natten. Samtidig er matproduksjon helt avhengig av vær og vind. For å kunne øke selvforsyningsgraden i Norge må vi utvikle planteproduksjonen. På husdyrsiden ligger vi godt an ifølge Gimming, men vi må passe på at husdyrproduksjonen ikke synker. Avslutningsvis ønsker Bjørn Gimming de fremmøtte politikerne lykke til med valget og oppfordrer politikerne til å lytte til landbruksnæringa og vise interesse for norsk mat. 

Dagligvarekjedene må reklamere for norsk trygg mat og norsk mat i sesong. Det gjøres allerede mye bra, men her må det gjøres mer. – Bjørn Gimming

Etter en nydelig lunsj i Palmehaven hos Britannia gikk programmet videre på det rent konkrete. For hva må skje med matproduksjonen for at vi skal nå 50%? Stig Runar Størdal fra NLR hadde mange gode svar på dette spørsmålet. For det første må vi ha noen til å produsere maten for oss og det må dermed lønne seg å produsere mat. Videre må matsystemet fungere, mat som er produsert må videreforedles, fraktes og distribueres. Avslutningsvis forteller Størdal at vi må produsere mer korn og grønnsaker, samtidig som vi må utnytte de ressursene som finnes i gresset.

Det må være lønnsomt å produsere mat i hele Norge, og vi må spise det vi produserer. - Stig Runar Størdal

Peder Weidemann Egseth fra Stiftelsen Nor-Fishing/Tinde Advise deltok for å svare på spørsmålet; Hva krever det av sjømatprodusentene for å nå 50%? I en krisesituasjon kan sjømatnæringa bidra med 76% av det nødvendige kaloriinntaket vi mennesker trenger. Korrigerer vi for behovet for andre næringsstoffer på lang sikt blir tallet 60%, og 40% hvis man korrigerer for forimport. Sjømatnæringa dekker i dag hele det norske markedet med fisk. Det sjømatnæringa trenger er at forbrukerne spiser mer fisk utrykker Egseth.

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen deltok i samtale med Nils Heldal om det norske matsystemet, og om det er en forutsetning eller et hinder for å nå 50% selvforsyning. Sandtrøen startet innlegget med å trekke fram hvor viktig økt selvforsyning er for tryggheten i Norge. Hovedutfordringen for økt selvforsyning som ble pekt på er antallet bønder. For å kunne øke Norsk matproduksjon må vi sørge for at vi klarer å opprettholde antallet bønder, sier Sandtrøen.

Det vi klarer å produsere av poteter og rotgrønnsaker er viktig i en krise. I tillegg til å spise mer fisk. – Landbruks og matminister Nils Kristen Sandtrøen

Ordførerne Kristin Strømskag (H) fra Frøya og Amund Hellesø (Ap) fra Nærøysund inntok scenen for å snakke om norsk sjømat og årsaken til at sjømatkonsumet går ned. For hvem er det egentlig som kan ta ansvaret for at den norske forbrukeren skal spise mer sjømat. Ifølge ordførerduoen ligger mye av ansvaret hos foreldre og skolesystemet. Vi må få opp kunnskapen om hvordan vi lager sjømat. Kunnskapsbygging foregår blant annet i hjemmet og på skolebenken. I tillegg må fersk, god og norsk sjømat gjøres tilgjengelig for den norske forbrukeren, og det til en rimelig pris konkluderer duoen med.

Bjørn Arild Gram deltok for å snakke om viktigheten av norsk mat i et forsvarsperspektiv. Gram er tidligere forsvarsminister og har god erfaring på tematikken. Forsvar er viktig, men et godt forsvar er ingenting uten tilgang til trygg norsk mat. Gram trekker fram at forsvarsbasene bør bli mer selvforsynt og tegne gode innkjøpsavtaler med regionale matprodusenter.

Dagen ble avsluttet med en politisk debatt. Politikerne ble her utfordret på å si noe om hvordan de mener at vi skal oppnå en selvforsyningsgrad på over 50%.

Tusen takk til Oi! Mat og drikke for et flott arrangement!

Bildene brukt i artikkelen er hentet fra Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS/Albertine Vestvik