Mens landbruksminister Sylvi Listhaug bekymrer seg for at bøndene skal ødelegge 17. mai-feiringa for folk, bekymrer bøndene seg for Norges framtidige matproduksjon. Regjeringens tilbud vil føre til at mindre av maten blir produsert på norske ressurser, og deler av Norge vil gro igjen etter hvert som bønder gir opp å drive med landbruk ute i distriktene.

Vi vil ha et landbruk som produserer mat på norske gras-, korn- og beiteressurser.  Framtida trenger et klimasmart landbruk med matproduksjon i et levende landskap, sier fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag Lars Morten Rosmo. Slik tilbudet er nå legges det opp til at de store skal bli større, og de små og mellomstore gårdsbrukene får reduserte inntektsmuligheter. Gir bøndene på de små og mellomstore gårdsbrukene opp, er det lite sannsynlig at utmarksbeiter og små jordlapper ute på bygdene blir benyttet til matproduksjon.

Dette kan bonde og lokallagsleder i Selbu bondelag, Sissel Berge bekrefte.Siden vi insisterer på å holde setervoller, gammel kulturmark og små parseller i hevd, så må vi leie inn mye arbeidskraft for å få hverdagen til å gå i hop. Dette er en av hovedgrunnene til at bruket de to siste årene har gått med underskudd.  Berge gård har 320 tonn i melkekvote (rundt 40 kyr), driver tett oppunder 1000 mål gras og korn og gården utgjør tilsammen 6 årsverk

Miljøenheten ved fagleder for landbruk i Trondheim kommune gir uttrykk for at de fleste melkeprodusentene i Trondheim har kornareal i tillegg til ku og har da muligheten til å legge om til økt melkeproduksjon på sikt ved å legge om til grasproduksjon.

Bondelagene i Malvik, Melhus, Midtre-Gauldal, Rennebu og Oppdal tente i morgentimene bål langs E6.