For første gang

Den Nasjonale Gåsekonferansen er et initiativ startet opp for å gjøre det mulig med felles kunnskapsdeling på tvers av sektorer. Et økende beitetrykk på jordbruksarealer, har gjort temaet svært aktuelt forvaltningsmessig, både med tanke på bestandsregulering og økt verdiskaping. 

14. – 15. mai arrangerte utmarksavdelingen i Akershus og Østfold, sammen med Norges Bondelag, Fylkesmannen i Trøndelag, Norges jeger- og fiskerforbund og Norsk Institutt for Naturforskning den aller første nasjonale gåsekonferansen ved Skogn Folkehøgskole i Levanger kommune, Trøndelag.

Over 70 deltakere var tilstede disse to dagene, deriblant offentlig forvaltningsorgan, representanter fra forskningen, interesseorganisasjoner, grunneiere, studenter og andre interessenter.


Befaring på utvalgte områder i Levanger kommune. Foto: Inga Rossing/Norges Bondelag

Økt bestand

Siden 1990-tallet har flere av europas gåsebestander økt kraftig, noen av disse   som kortnebbgås og grågås skaper utfordringer for landbruket. Det antas at bestanden på kortnebbgås har doblet seg de siste 30-årene. Noe av årsaken skyldes klimaendringer, større vinteroverleves, moderne landbruk, mattilgang og fredninger på vinterområdene 50 og 60 tallet.  En langsiktig kartlegging, ringmerking, og bedre tellinger av for eksempel Kortnebbgås. Har resultert at deter første gang har satt et internasjonalt nasjonalt bestandsmål for kortnebbgås, på 60 000 individer. Målet skal etterstrebes og gåseekspert Jesper Madsen ved Aarhus Universitet viser til at det nedre målet er et «sikkerhetsnett» mens det øvre målet reduserer skadene i jordbruket og på tundraen.

Utfordringer

Den største utfordringen med trekkende gås, ligger i hardt beitetrykk på innmark, spesielt grasarealer. For mange bønder resulterer den første slåtten i 30-40% reduksjon av opprinnelig påventa slått i enkelte områder hvor kortnebbgås lander på vei til Svalbard om våren. Dette fører ofte til økt areal- og ressursbruk for å produsere nok grovfôr. Gårdbruker i Beitstad, Steinkjer kommune, Johan Kristian Daling er en av mange som dessverre har måtte erfare dette. Han forteller at det noen år må pløyes opp eng som kun er ett eller to år gammel. Gåsa ser ut til å foretrekke timotei, og denne blir derfor beitet hardest. De siste årene har han deltatt i et forskningsprosjekt som tester ulike typer frøblanding, for å se om dette har innvirkning på hvor beitetålende grassortene er. Den totale mengden slått (1.-3.slått) har så langt ikke vært av betydelig forskjell, og utfordringene er fortsatt store.

I tettere bebygde strøk langs Oslofjorden er også gås opphav til frustrasjon og bekymring rundt tema som tilgrising, tarmbakterier i badevann, og fortrenging av andre fuglearter. Jakt på gås i disse områdene er dessuten vanskelig på grunn av tett befolkning.

Jordene blir brune og lite står igjen til fôr, etter besøk av kortnebbgåsa. Her på jordene til Daling i Beitstad. Foto: Brita Buan.

Må organiseres

I dagens forvaltning, brukes jakt som regulerende virkemiddel på bestandene. Fagdirektør i Miljødirektoratet, Terje Bø, peker også på at jakt er det viktigste virkemidlet til bestandsestimering.  Miljødirektoreatet har utviklet en app for registrering av felt gås og oppfordre jegerne til og bruke den.

Prosjektleder Ove Martin Gundersen i Norges Bondelags gåseprosjekt, tydeliggjør at organisert gåsejakt øker avskytinga. I dette ligger det blant annet at grunneiere og jegere (kan være de samme) må gå sammen om å organisere jakta over større sammenhengende områder (elgjaktmodellen). Dette betyr gjerne at grunneiere som ikke har problem med gås også må tilrettelegge for jakt, siden gåsa ikke nødvendigvis oppholder seg på samme sted vår og høst. Norges Bodenlags gåseprosjekt ved Ove martin Gundersen bistår både jeger og grunneier i denne prosessen!

Fredrik Fredriksen, aktiv gåsejeger i Trøndelag, mener god opplæring er essensielt for å unngå skadeskyting og øke effektiviteten av jakta. Et viktig moment i jaktutførelsen er dagene mellom jakta. Mange bønder opplever og kjenner på «at jegerne er for lite til stede», men er ikke nødvendigvis klare over at hviledager mellom jaktuttak er helt nødvendig for effektiv jakt.

Verdiskaping

Hvilke muligheter finnes, og hvordan kan gås (kortnebbgås og grågås – de jaktbare artene) brukes som ressurs? Dette var naturlige spørsmål under konferansedagene på Skogn. Hvis jakt er metoden som fungere for å regulere bestanden, må denne jakta gjøres mer attraktiv!

Den helt ferske handlingsplanen for næringsutvikling basert på høstbare viltressurser sier at jakt skal være et opplevelsesprodukt i Norge.

Det ligger et enormt potensial i å større grad utnytte gås som rekreasjonsmulighet, matressurs og til opplevelsesbaserte begivenheter

Det ble også servert flere retter av grågås og kortnebbgås.