ESBL er en forkortelse for extended spectrum betalactamase. I praksis betyr det at bakterien har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene av antibiotika.

Disse resistensmekanismene kan ofte overføres mellom bakterier, også mellom bakterier av ulik art. Forkortelsen ESBL er dermed ikke en spesiell bakterie, men en betegnelse på resistensmekanismer som kan sitte på flere typer bakterier. Dette står sånn beskrevet på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Men er det da denne resistensmekanismen vi er redde for skal overføres til mennesker slik at kroppens celler blir resistente (motstandsdyktige) mot ulike typer antibiotika, eller er det at denne mekanismen skal utvikles hos flere bakterier? Både typer (arter) bakterier og innen for samme type (art)bakterier. Innenfor en type bakterier har noen av bakteriene mekanismen og andre ikke?

Uansett – resistens, altså motstandsdyktighet, utvikles når noe brukes feil. Det kan være antibiotikum, desinfeksjonsmidler, … Feil bruk er f.eks i dyrehold der antibiotika i en form i en del tilfeller brukes til forebygging av mulig infeksjon. I Norge er det slaktekyllingproduksjonen som er mest utsatt. Når det gjelder desinfeksjonsmidler, må flere tenke hvordan de gjør dette. Veksles det mellom midlene slik anbefalingene er? Vasker en godt først med riktig vaskemiddel før en desinfiserer? Og en må vaske i riktig rekkefølge slik at en ikke tar med smitten rundt omkring. Har du tenkt på hvor du bruker oppvaskkluten? Eller oppvaskkosten? Dette gjelder i husdyrproduksjon, næringsmiddelindustri, helseinstitusjoner, storkjøkken, restauranter, private kjøkken … Og er det så lurt å putte desinfeksjonsmidler i oppvaskmidler, og antibiotikum i spenesalver?

Og hvor mange har ikke avsluttet en antibiotikakur når de begynner å føle seg friske, for å spare tabletter til neste gang de blir syke? Dette var vel kanskje et kunnskapsproblem tidligere, nå er heldigvis legene mer restriktive på å gi ut resepter på antibiotika. For ikke alle har skjønt alvoret med å bruke medisinen riktig. Men hvem har vel ikke opplevd at det kan være kul umulig å få et barn til å følge en antibiotikakur helt ut, kanskje ikke en gang få den ordentlig i gang?

Til slutt vil vi påpeke kjøkkenhygiene i hjemmet – uansett resistente bakterier eller mekanismer eller bare bakterier. Vask alltid hendene mellom hver ”operasjon” (f. eks rått kjøtt og stekt kjøtt). Bruk aldri samme skjærefjøl og kniv til rått kjøtt og f.eks salat uten en grundig vask av utstyret i mellom (helst i oppvaskmaskin på minst 65 grader). Legg aldri stekt kjøtt der du tok det råe kjøttet fra, f.eks emballasjen, tallerkenen eller skjærefjøla. Husk å steke kjøttet godt, og gjennomstek det. Tidligere ble dette sagt og gjort for å hindre matforgiftning. Nå kan det vel sies også for å hindre at motstandsdyktighet mot antibiotika skal spre seg.

Sør-Trøndelag Bondelag mener mat og helse er et kjempeviktig tema, og det er viktig at å belyse alle sider rundt resistensproblematikken når det gjelder antibiotika.  Vi mener norsk landbruk skal ha en målsetning om å fjerne resistensproblematikken i fjørfeproduksjonen i Norge. Å faremerke/risikomerke et produkt er vel å strekke det for langt, men at det forskes på hvor resistensen oppstår og hvordan den går videre mener vi er viktig å finne ut av. Fakta og kunnskap må på bordet, både for å advare og berolige. Og vi har sagt det mange ganger – industrilandbruk med store besetninger har større smittepress enn landbruk over hele landet med mindre besetninger.

Les også i Nationen: Tørr ikke ta kyllingkjøttet i hendene