Mer mat på norske ressurser
- Kravet i årets jordbruksforhandlinger følger opp ønsket fra norske forbrukere om å produsere mer sunn og trygg mat fra norsk natur - sier fylkesleder Lars Morten Rosmo i en kommentar til kravet i årets jordbruksforhandlinger.
Ramme for kravet: 860 millioner kroner, hvorav økte priser er 193 mill. kr. og budsjettoverføringer 577 mill. kr.
Jordbrukets krav gir en inntektsvirkning på 20.800 kroner per årsverk, legger særlig opp til å løfte de små og mellomstore gårdsbrukene. De ikke har fått det samme økonomiske løftet som de største produsentene de siste årene. Det er i dag store inntektsforskjeller mellom større og mindre produsenter, og flere steder i landet går jord ut av drift. Videre effekt av kravet er:
Legger til rette for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt for å dekke etterspørselen i markedet.
Bedrer økonomien i produksjonen av korn.
Styrker lønnsomheten i å bruke beiter i utmark.
Kravet i årets jordbruksforhandlinger følger opp ønsket fra norske forbrukere om å produsere mer sunn og trygg mat fra norsk natur - sier fylkesleder Lars Morten Rosmo i en kommentar til kravet i årets jordbruksforhandlinger. For å greie dette må små og store bruk ha inntektsmuligheter som andre i samfunnet. Lam skal beite i saftige fjellbeiter, melk skal produseres på beiter i grønne lier og matkorn skal modnes i tunge, gule aks på den beste matjorda vår - sier fylkesleder Rosmo
Med et ytterst moderat krav i årets jordbruksforhandlinger ber bonden om mulighet til å utnytte de rike naturressursene våre til å produsere mat. Med dette moderate kravet gir vi regjeringa gode muligheter til å forhandle fram en jordbruksavtale. Bøndene venter spent på et godt tilbud som sikrer produksjon av mat over hele landet.- avslutter fylkesleder Lars Morten Rosmo