Ramme for kravet: 860 millioner kroner, hvorav økte priser er 193 mill. kr. og budsjettoverføringer 577 mill. kr.

Jordbrukets krav gir en inntektsvirkning på 20.800 kroner per årsverk, legger særlig opp til å løfte de små og mellomstore gårdsbrukene. De ikke har fått det samme økonomiske løftet som de største produsentene de siste årene. Det er i dag store inntektsforskjeller mellom større og mindre produsenter, og flere steder i landet går jord ut av drift. Videre effekt av kravet er:

Legger til rette for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt for å dekke etterspørselen i markedet.

Bedrer økonomien i produksjonen av korn.

Styrker lønnsomheten i å bruke beiter i utmark.

Kravet i årets jordbruksforhandlinger følger opp ønsket fra norske forbrukere om å produsere mer sunn og trygg mat fra norsk natur - sier fylkesleder Lars Morten Rosmo i en kommentar til kravet i årets jordbruksforhandlinger. For å greie dette må små og store bruk ha inntektsmuligheter som andre i samfunnet.  Lam skal beite i saftige fjellbeiter,  melk skal produseres på beiter i grønne lier og matkorn skal modnes i tunge, gule aks på den beste matjorda vår - sier fylkesleder Rosmo

Med et ytterst moderat krav i årets jordbruksforhandlinger ber bonden om mulighet til å utnytte de rike naturressursene våre til å produsere mat.  Med dette moderate kravet gir vi regjeringa gode muligheter til å forhandle fram en jordbruksavtale.  Bøndene venter spent på et godt tilbud som sikrer produksjon av mat over hele landet.-  avslutter fylkesleder Lars Morten Rosmo