Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk- hvem er den trønderske melkeprodusenten i 2034?
Styremedlem i Trøndelag Bondelag, Camilla Strøm Johansen, bidro i fylkesstyrets arbeid mediearbeid i sommer med et innlegg om trøndersk melkeproduksjon inn i framtida.
For å vite hva framtida innebærer må vi se inn i krystallkula og håpe på det beste. Er det mulig å se for seg hvordan norsk og trøndersk landbruk er om ti år? Om man ser 10 år tilbake, har samfunnet rundt oss endret seg ekstremt mye. En pandemi, krig i Europa, urolig verden og et mer brutalt klima. Rent praktisk har det nok ikke endret melkeprodusenten i stor grad. Men det har påvirket økonomien i drifta og som følge av det stilles det høyere effektivitetskrav for å holde det gående. Vi mister noen på veien. Hvor mange melkebønder har vi igjen om 10 år?
Det er rekordhøye søkertall for salg av kvoter i Trøndelag, 242 kumelkkvoter for å være nøyaktig. Mange dystre mediaoppslag følger denne nyheten. Jeg mener vi skal se litt annerledes på det. Det betyr faktisk at 242 ønsker å kjøpe kvote, det tenker jeg betyr at de har tro på melkeproduksjon i framtida.
Mat må alle ha, men kun et fåtall av oss er i stand til å produsere mat. Gras og beitelandet Norge må produsere melk og kjøtt på egne ressurser både idag og om 10 år. Da trengs rekruttering og optimisme.
De som blir nye melkeprodusenter og unge bønder om 10 år er allerede født, de er kanskje både ti og tjue år gamle. Vi må sørge for å tenne gnisten i neste generasjon melkebønder. Samtidig som vi sørger for gode nok rammevilkår. For min egen del håper jeg fortsatt å være melkebonde i 2034. Helst en fremoverlent, engasjert og positiv bonde som kan overlevere en veldrevet gård til neste generasjon.
Hvilken status har en melkebonde i samfunnet? Ikke spesielt høy. Lavest på skattelista, høyest på gjeld, klimaversting, leilending, dyreplager. Lista kan gjøres utrolig lang. Er denne statusen en matprodusent verdig? En matprodusent som har satt seg i stor gjeld for å kjøpe eiendom, kvote, investert i fjøs og utstyr. Som har ansvar for dyr og produksjonsresultat 24/7. Jeg synes ikke det. Hvem bestemmer denne statusen? Jeg vil være stolt bonde.
Trøndelag er langt fram i skoene allerede og produserer 77% av melka i løsdriftsfjøs. Men hva hjelper det? I Trøndelag alene har vi 567 fjøs som må bygges om innen 2034. 10 år på å endre all den gamle utslitte bygningsmassen, til å bygge nytt eller restaurere, til å gjøre små og store endringer for at melkekua skal kunne gå fritt og ha en naturlig adferd. Det snakkes stadig om å utsette løsdriftskravet. Det er ikke løsninga. Vi må jobbe for finansiering av omstillinga. Vi må jobbe for at alle våre melkebønder skal ønske å fortsette og for at vi skal produsere den melkemengden markedet etterspør også i 2034.
Da trenger vi melkebonden i Trøndelag. Trøndelag Bondelag setter derfor gang prosjektet «Fra bås til løsdrift» . Målet for prosjektet er å økte ombyggingstakta og opprettholde produsjonsvolum i alle trønderske kommuner. For å nå målet skal det vektlegges å bidra til prosjekter som gir bærekraftige løsninger.
Vi må få de til å bygge gode fjøs, lønnsomme prosjekt som passer ressursgrunnlaget og driftsformen på gården. Vi må sørge for kunnskapsbygging, kunnskapsdeling og rekruttering. Det ønsker jeg å bidra til!
Camilla Strøm Johansen, Trøndelag Bondelag
Camillas leserinnlegg er tatt inn i følgende aviser/nettsteder:
