Torsdag 18. desember gjennomførte bondelagene i Nord- og Sør-Trøndelag et informasjonsmøte for kyllingprodusentene. Tilstede var Nortura, Norsk Kylling, Norges Bondelag, Animalia, Felleskjøpet fôrutvikling, Norgesfôr, Mattilsynet og Fjørfelaget.

Lars Morten Rosmo, Sør-Trøndelag Bondelag, Egil Olsvik, Nortura, Merethe Forseth, Norsk Kylling og Asbjørn Helland, Nord-Trøndelag Bondelag.

Norturas visedirektør Egil Olsvik fortalte at ESBL og kinolonresistens ikke er ny informasjon for næringa. Det er jobbet med det lenge, men det har ikke kommet fram i media. Norsk kyllingproduksjon er best i klassen, og det er en posisjon Nortura ønsker å beholde og videreutvikle. Når det gjelder ESBL og kinolonresistens vet vi mer nå, selv om kylling har vært grundig testet siden 2000. For ESBL kom det ny målemetode i 2011, og for kinolonresistens kom det ny målemetode i 2014. Nye målemetoder gjør at det kommer fram tall som ikke uten videre kan sammenlignes med tidligere tall. Når det gjelder ESBL har Nortura satt krav til avlsfirma om at dyrematerialet skal være fri for E. coli med ESBL. Disse tiltakene startet i 2011 og har gitt resultater i langt færre dyr med E.coli med ESBL. Målet er at alle oppalsflokker og rugeeggflokker skal være fri for E.coli med ESBL innen utgangen av 2015. Hygienetiltak er satt i gang i kyllinghusene som har vært så uheldig å fått inn dyremateriale med problemet. Og riktig vasking og desinfisering er et tiltak hos alle produsentene, uansett ESBL eller ikke. Når det gjelder kinolonresistens trengs det mer kunnskap, og et forskningsprosjekt på tvers i næringa er satt i gang. Når det gjelder smitteveiene for denne resistensmekanismen kommer det en rapport på nyåret (2015). Og når det gjelder narasin og en evt utfasing av tilsetningsstoffet, er det noe bransjen har jobbet med lenge, og et treårig forskningsprosjekt settes i gang i januar. Hybriden Nortura bruker er Ross 308.

Ansvarlig for kvalitet og dyrevelferd hos Norsk Kylling, Merethe Forseth, slo fast at det er E.coli som hovedsakelig er bærer av ESBL og kinolonresistens. Også her gjennomføres tiltak i alle ledd med importkontroll (stoppes ved grensa), fokus på egghygiene og hygiene i rugeri, vaskekurs for produsentene, slaktehygiene og hygiene i transporten mellom alle ledd. Hele næringa står sammen om det treårige prosjektet ”Koksfri kylling”, der Norsk Kylling ønsker en raskere effekt enn tre år. Norsk Kylling har et eget forsøk på vaksinasjon som erstatning for koksidistatika som narasin. Norsk Kylling bruker hybriden Cobb.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, sa at vi skal fortsatt levere verdens tryggeste kylling og dokumentere høy dyrevelferd. Vi skal vise fram vår produksjon, utvikle og ta i bruk ny kunnskap for å sikre omdømme og konkurransekraft for næringa.  Tillit må fortjenes, og kyllingbonden leverer! Han la ikke skjul på at han ønsker tempo i utfasinga av tilsetningsstoffet narasin.

Ola Nafstad fra Animalia slo også fast at introduksjon av smitte utenfra er en underkommunisert side ved resistensforebyggingen. Hva tar du med deg hjem fra ferie i utlandet? Og hvor viktig er det å ta med kjæledyret på ferietur? Vi må ta våre forhåndsregler ved utenlandsreiser, og korrekt håndvask er viktig! Han fortalte om overvåkningen av resistens hos husdyr og mennesker. Programmet startet i 2000 og det gis årlig ut en rapport: Norm Vet. Han nevnte også målemetoden som er endret, og som gir oss andre tall som ikke uten videre kan sammenlignes med tidligere tall. Handlingsplanen mot resistente E.coli i fjørfenæringa inneholder kunnskapsoppbygging (forskningsprosjekter og overvåkning/Norm Vet), krav ovenfor eksportør, overvåkings- og kartleggingstiltak, smittevernrutiner og smittevernpraksis, antibiotikatilråding og –praksis (vetetrinærers praksis, rådgivning) og kommunikasjon. Det er viktig med en felles kommunikasjonsplattform i næringa. Han slo også fast at narasin er ikke årsaken til resistensutvikling/ESBL hos E.coli.

Knut Røflo fra Felleskjøpet fôrutvikling slo også fast at verdens beste slaktekylling er norsk! De er også en del av det treårige prosjektet ”Koksfri kylling”. Det har vært vellykket med vaksinering av fisk, men vaksinering er et stresselement både for folk og dyr. I fôrutviklinga jobbes det med den kunnskapen en allerede har og det å bruke ny kunnskap. Han dro også fram en ubalanse i debatten. Har du tenkt på at forholdet i antibiotikabruken i Norge er 1-42-120, der du leser tallene slik: For hver enhet til produksjonsdyr brukes det 42 ganger med til kjæledyr og 120 ganger mer til folk?

Regiondirektør i Mattilsynet, Bjørn Røthe Knudsen, ser de felles kommunikasjonsutfordringene og at det er viktig å stå sammen. Døra til Mattilsynet er åpen, og de var glade for å bli invitert til møtet og ønsker fortsatt å bli invitert inn.

Leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Asbjørn Helland, oppsummerte møtet med  at vi må tørre å gjøre tiltak og at noen vil det skal skje fort. Verdens beste kylling produseres i Norge! Det er vaskerutiner i hele kjeden, men vasking fjerner ikke årsaken. Vaksinering må ikke ses på som et varig tiltak fordi bakterier muterer. Og hans eget forslag om å satse på norsk avl ble avvist! Trøndelag skal gå foran når det gjelder å produsere kylling!

Og sist men ikke minst – alle kan trygt anbefale å spise kylling, det er ikke farlig, bare husk riktig håndtering og hygiene på kjøkkenet.

 

Hvis artikkelen skulle inneholde faktafeil, så setter vi pris på om du tar kontakt med oss.