Ordfører Bjørn Iversen i Verdal møtte til debatt med blant andre bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

- Dette er framtidas spiskammers. Det går mot knapphet på mat, og bare tre prosent av Norges areal er dyrkajord. Jeg etterlyser et bredere engasjement blant folk. Det er et paradoks at vi må dra opp denne debatten. Vi gjør det ikke av hensyn til oss selv, men fordi vi mener det er viktig å sette jordvern høyt på dagsordenen, sa Bartnes.

Utgangspunktet for debatten var den nye sentrumsplanen for Verdal, som foreslår at:

  • 67 dekar dyrkajord omdisponeres til bolig- og næringsformål
  • 60 dekar dyrkajord båndlegges til ny tunnellbane for transport av kalk fra Tromsdalen 
  • 193 dekar dyrkbar mark i Fættaskogen omdisponeres

For flere år tilbake ble 86 dekar omregulert til boligformål, men arealet er ikke bebygd.

Totalt er det altså over 400 dekar dyrka og dyrkbar mark som kan bli tatt til andre formål enn landbruk.

Ordfører Bjørn Iversen, varaordfører Silje Heggdal Sjøvold (H), kommunestyremedlem Anne Kolstad (SV) var blant politikerne som besøkte Jørund og Silje Eggen, som satser på Fæby gård. Leder Anton Lund i Verdal Bondelag sto bak politikerdagen sammen med Vuku Landbrukslag.

Før debatten i Verdal kino, inviterte Verdal Bondelag og Vuku Landbrukslag lokalpolitikerne med på en rundtur til tre sentrumsnære gårdsbruk hvor unge bønder satser på matproduksjon.

- Ikke noe å miste

- Vi har ikke noe å miste, sa Jørund og Silje Eggen på Fæby gård til lokalpolitikerne med ordfører Bjørn Iversen (Ap) i spissen. De ble invitert inn på stua i det nyrestaurerte våningshuset.

Det unge ekteparet tok over gården ved årsskiftet 2013/14, og for et halvt år siden sa Jørund opp en godt betalt jobb hos Kværner for å satse for fullt på gårdsdrifta. Silje er fysioterapeut og vil praktisere som det i kombinasjon med å jobbe på gården.

Jørund og Silje Eggen har mange planer for gården, men er avhengig av forutsigbarhet fra lokalpolitikerne.- Målet er å leve godt av jorda og gårdens ressurser. Vi har planer om videreutvikling av gården, både estetisk og forretningsmessig. Potetproduksjon er grunnstammen, men vi ser også på andre muligheter, sa Jørund Eggen.

Fæby gård grenser inn til boligområdet Reinsholmen, og står ikke i fare for å miste egen jord i denne runden. Men de har leiejord som er foreslått omdisponsert, og de frykter at deres jord står for tur til å bli tatt i neste runde, hvis kommunen ikke setter en såkalt grønn strek.

- Vi ønsker en grønn strek der det er dyrkajord i dag. Vi har tro på at det går an å drive gård her og leve av det, men vi må ha de rette forutsetninger og forutsigbarhet, sa Jørund Eggen til politikerne.

Knut Rostad (til høyre) fortalte om det moderne gulrotpakkeriet og om hva som gir god kvalitet på gulrota.

Gulrotpakkeri

Politikerne besøkte også Haugslia gårdspakkeri, hvor Anne Grete Rostad og Håvard Bjordal har investert vel 10 millioner kroner i et topp moderne gulrotpakkeri. De er Verdals eneste gulrotprodusenter, og sammen med Anne Gretes far Knut driver de 650 dekar og produserer 1600 slaktegris pr år.

Gården med pakkeriet sysselsetter fire årsverk utenom familien selv, og i sesongen kan det være 10-12 personer i arbeid. Noe av dagens areal står i fare for å bli omdisponert hvis forslaget til sentrumsplan blir vedtatt.

Reidar Berg foran dyrkajorda som allerede er omregulert til boliger, men som han helst vil beholde.

Reidar Berg i Vinne har tidligere fått ekspropriert beiteland til boligfelt, og må beite på dyrkajorda. Han har et skifte på 30 dekar som ble omregulert til boliger for 20 år siden, men som ennå ikke er tatt i bruk. Nå står han i fare for å miste dyrkajord som han eier ved industriområdet i Verdal sentrum.

- Vi har alltid gått imot omregulering av dyrkajord, sa Berg, som ønsker å bruke dyrkajord til å produsere mat. Han satser stort på kornproduksjon, og driver også med melk og storfe.

Verdifull gulrotjord

Leder Roy Anders Berg i Levanger og Verdal landbruksforum orienterte før debatten i kinoen om landbruksproduksjonen i samkommunen Innherred, som består av Verdal og Levanger.

- Vi er den største "landbrukskommunen" i landet, og vår produksjon har en førstehåndsverdi på 1 milliard kroner, sa Berg.

Debatten om jordvern i Verdal kino samlet mange interesserte, og spørsmålene til politikerne var mange.

Hele 12-13 prosent av Norges gulrotproduksjon foregår innenfor Innherred samkommune.
- Det forutsetter god jord, og det har vi her.

- Det som nå foreslås omdisponert, er den beste matjorda vi har i regionen, sa Berg.

Medregnet dyrkbar jord, som foreslås omdisponert, er vel 400 dekar i fare i Verdal som følge av sentrumsplanen. Landbruksforum har beregnet den årlige produksjonsverdien av dette arealet, om det benyttes til gulrotproduksjon med fem-årig vekstskifte.

Jorda er fornybar og en evig ressurs, og vil over 50 år gi en produksjonsverdi på 600 millioner kroner, påpekte Berg.

Han sa at planen mangler en ytre tettstedsgrense - en grønn strek. Da vil bøndene få mer forutsigbarhet.

Både ordfører Bjørn Iversen (Ap) og varaordfører Silje Heggdal Sjøvold (H) påpekte at fortetting var hovedgrepet i sentrumsplanen.

- Svaret på hvordan unngå å ta dyrkajord, er å bygge en mye mer kompakt by. Men vi må ta noe, utfordringa er å ta minst mulig, sa Sjøvold.

Debattpanelet besto av fra venstre: Arvid Vold (MGD), Anne Kolstad (SV), Marit Voll (Sp), Bjørn Stian Strøm Hojem (V), Silje Heggdal Sjøvold (H), Bjørn Iversen (Ap), Lars Petter Bartnes og debattleder var Asbjørn Helland.

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes sa at vi må slutte å se på dyrkajord som noe annet enn næringsareal.

- Matjord er næringsareal, og her har den et avlingspotensial på 600 millioner kroner de neste 50 årene, sa Bartnes.

For å illustrere hvor spesielt verdifull gulrotjorda i Verdal er, sa han at ett dekar med gulrot gir like mye kalorier som 38 dekar grasjord.

- Bolig og industri er ikke viktige samfunnsspørsmål, folkens. Det må til viktigere ting for å kunne omdisponere, sa Lars Petter Bartnes.

Sp ønsker grønn strek

Marit Voll (Sp) ville sette en grønn strek, men konstaterte at Ap og Høyre ikke ønsket det. Hun viste til at det er ledig næringsareal på Ørin nord, og at det er fjellknauser rundt dalen og grender med skoler rundt om hvor det også kan legges til rette for boliger. Voll ønsket et strengt jordvern.

- Vi må ha alternativer som ikke tar indrefileten av dyrkajorda, sa Anne Kolstad (SV).

Debattleder Asbjørn Helland, leder i Nord-Trøndelag Bondelag, spurte panelet om ikke jordvern har en overordna betydning.

- Ja,  jordvern er viktig, og en helt sentral føring i arealsaker, men ikke den eneste. Av og til må jordvern vektes i en større sammenheng, sa ordfører Bjørn Iversen (Ap).

- Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, sa ordfører Bjørn Iversen, som ikke ville la jordvern trumfe andre hensyn. Iversen er flankert av varaordfører Silje Heggdal Sjøvold og leder Lars Petter Bartnes.

Han sa at i moderne samfunnsplanlegging skal det legges vekt på ulike samfunnshensyn. - Vi sitter med et totalansvar, og må ha flere tanker i hodet samtidig. Derfor kan vi ikke si at jordvern går foran alt, sa Iversen.

Varaordfører Silje Heggdal Sjøvold var også enig i at jordvern har en overordna betydning, og fortalte at Høyre har vært med på å utarbeide en jordvernstrategi med et ambsiøst mål.

Næringskomiteen på Stortinget har skjerpet målet for å redusere omdisponering fra 6.000 til 4.000 dekar årlig.

- Kan ikke verne all dyrkajord

- Vi kommer ikke dit at vi kan verne all dyrkajord til all tid. Men vi vil arbeide for å bevare det vi har, sa Sjøvold, som påpekte at Verdal trenger minst 1000 nye boenheter i sentrum innen 2030.

- Det blir for lett å si at veksten skal komme i andre boligområder utenfor sentrum. Politikerne bestemmer ikke hvor folk vil bo. Mye av veksten vil  komme i sentrum. Svaret er fortetting, og at noen få områder omdisponeres fra dyrkamark til bolig, sa varaordføreren.

Marit Vold mente det burde bygges høyere i sentrum. Det burde vært minimumskrav til antall etasjer i enkelte områder i sentrum, i stedet for maksimum.

Lars Petter Bartnes minnet om at det å ta matjord ut av produksjon, er en irreversibel prosess. Han oppfordret ordføren og lokalpolitikerne til å ta det samme forholdet til matjorda som Oslo har tatt til utmarka, og sammelignet en grønn strek mot dyrkajorda med markagrensa i Oslo.

- Ordføreren sier at det ikke er mulig å sette en strek i Verdal. Men det har de klart i Oslo i forhold til fjellknauser og skiløyper, sa Bartnes.