MANGE DYR: Lamaer, esler og minigriser bare noen av dyrene som er på gården til Ola Morten Græsli.

- Jeg har alltid visst at jeg ville bli gårdbruker. Det har jeg visst siden jeg var 16 år, sier Ola Morten Græsli.

I dag har han drevet familiegården i Tydal i ett år, og for hver dag som går blir han bare sikrere og sikre på at han har tatt det riktige valget.

Mye som skjer

Arbeidshverdagen på Jensgarden Græsli vestre er svært variert. Her er det en rekke forskjellige dyr på alle kanter. I tillegg til melkekyr og sauer, er det blant annet minigriser, marsvin og moskusender på gården. De mange ulike dyrene har først og fremst sammenheng med at dette er en Inn på tunet-gård.

Velfungerende samdrift

Hovedinntekten på gården kommer uansett fra melkeproduksjon. Sammen med samdriftskollega Knut Arild Græsli, har han en kvote på 245 tonn. Ola Morten Græsli sier samarbeidet fungerer svært godt. Begge har fått mer fritid, og i fjor sommer tok Græsli og familien to uker sammenhengende ferie.

- Hadde jeg drevet alene hadde jeg kanskje tjent noe mer, men jeg verdsetter fritid høyere, sier han.

Utdannet sykepleier

Ola Morten Græsli har en allsidig bakgrunn, og er utdannet sykepleier. Han har også vært på landslaget i kombinert. Da hjemgården skulle pusses opp for fem år siden, kombinerte han nattevakter på sykehjemmet i Tydal med å pusse opp gården på dagtid.

- Det var en optimal turnus for meg, sier Græsli og smiler.

FERSK GÅRDBRUKER: Ola Morten Græsli (34) tok over gården i 2013. Samme år ble han leder av Tydal bondelag. Nå er han ivrig på å motivere ungdommer til å satse på bondeyrket.

Kona til Ola Morten, Marthe, jobber som økonomisjef i Tydal kommune. Med tid og stunder er planen at også hun skal begynne å jobbe på gården.

Tok agronomutdanning som voksen

Ola Morten er et godt eksempel på at det aldri er for sent å lære seg noe nytt så lenge en er motivert. For to år siden bestemte han seg for å ta tilleggsutdanning på Skjetlein grønt kompetansesenter. Som sagt så gjort. Den ettårige utdanningen Voksenagronomen var midt i blinken. Her traff han mange som var i ferd med å ta over hjemgården. I den forbindelse ville de ha mer kunnskap om det de skulle holde på med.

- Denne utdanningen er noe jeg vil anbefale til mange andre unge. Det er mye å sette seg inn når du skal starte med gårdsdrift, sier han.

Gjennom utdanningen fikk han den basisen han trengte. Han så nye muligheter på gården, samtidig som han fikk inspirasjon til å tenke nytt.

Det er ingen tvil om at det er mye å sette seg inn når du skal starte gård, men gjennom kurset på Skjetlein sier Græsli at han fikk et godt grunnlag.

- Jeg fikk forklart hvorfor en gjør ting. Det var veldig greit, sier han.

Fikk støtte fra kommunen

Hele utdanningen foregikk på kveldstid én dag i uka gjennom et helt skoleår. I tillegg var det hjemmeoppgaver. Tydal kommune støttet utdanningen økonomisk.

- De så nytten i at jeg tok dette året, sier han.

Agronomiutdanningen ga mersmak, og vinteren 2013 startet Græsli på prosjektet Bedre bunnlinje gjennom Norsk landbruksrådgivning. Prosjektet pågår fortsatt, og Græsli sier han ble med for å få en oversikt over ressursene på gården, samt å sette strategiske mål frem i tid. Prosjektet skal også danne grunnlaget for utbyggingen av sauefjøset. Siden gården også er en Inn på tunet-gård, er målet også å bygge ut denne satsingen.

Samler ungdommen

Græsli mener det hadde blitt betydelig vanskeligere å drive gården om han ikke hadde tatt relevant utdanning og kurs.

- Uten agronomutdannelsen hadde jeg ikke turt å satse så mye som jeg har gjort i dag, sier han.

ENESTE SAUEBONDE: I tillegg til å drive med melk, har Ole Morten Græsli 130 sauer og lam. Han er den eneste som har sauer i det rovdyrutsatte området.

34-åringen er svært opptatt av å motivere andre unge til å bli gårdbrukere. I fjor høst ble han valgt som leder av Tydal bondelag, og sist vinter arrangerte han ungdomskveld. Invitasjoner ble sendt ut til alle unge som tilhørte brukene i Tydal. En rådgiver fra Norsk landbruksrådgivning var leid inn for anledningen. Græsli forteller at han ikke hadde ambisjoner om stort oppmøte, og gleden var derfor stor da 32 ungdommer møtte opp.

- Det var over all forventing, sier han.

God utvikling

Gårdbrukeren forteller at det er en god trend blant gårdbrukerne i Tydal for tiden. Som de fleste andre steder har tendensen de siste årene vært negativ. Det har blitt stadig færre bruk. Nå ser imidlertid Græsli at det er flere som vil bygge opp driften.

- Det er mange som vil satse, og det er veldig bra.

Til høsten skal det arrangeres ny samling for unge. Sannsynligvis vil de bli inspirert og motivert av den energiske bondelagslederen i Tydal. Græsli er sikker på at hvis en får de unge med seg så vil dette få positive følger for flere.

- Hvis en vinkler opplegget mot de unge og får disse positive, så smitter dette over på de eldre, sier han.

Store muligheter

Det er i hvert fall ingen tvil om at det er stort potensial for jordbruk i Tydal. Græsli sier det er plass til rundt 800 storfe og 20 000 sauer i kommunen. I dag er det rundt 150 storfe og 1000 sauer.

FAR OG SØNN: Ola Morten og faren Lars Græsli jobber med hver sin ting på gården i Tydal. Ola Morten er først og fremst melkebonde, mens Lars er den som tar seg av Inn på tunet-driften.

Faren til Ola Morten, Lars, er godt fornøyd med det sønnen har fått til. I dag er han og kona Ingunn hovedsakelig engasjert i Inn på tunet-driften.

- Det er fint å kombinere dette med annen produksjon, sier han.

Satser mer på Inn på tunet

Inn på tunet ble startet av nettopp Lars og Ingunn i 2006. Siden den gang har det utviklet seg steg for steg. Sist vinter bygde de en egen leilighet til beboerne.  Nå står den flunkende nye leiligheten klar for brukerne. Ola Morten er også engasjert i Inn på tunet, og hver mandag har han ansvaret for en gruppe psykisk utviklingshemmede. Her får han blant annet god bruk for sykepleierutdanningen sin.

Tidligere toppidrettsutøver

Ola Mortens erfaring som landslagsløper i kombinert har han tatt med seg inn i gårdbrukeryrket. Han sier at gårdbrukere og toppidrettsutøvere er like på den måten at begge gruppene styrer mesteparten av dagen sin selv.

- Gårdbrukere mottar støtte, men det er innsatsen du selv legger ned i arbeidet som blir gevinsten din, sier han.

Tekst og foto: Håvard Zeiner